Selv smuler gir reallønnsvekst i år

Lav strømpris og inflasjon innebærer at nordmenn i snitt er nesten sikret reallønnsvekst allerede før lønnsoppgjøret begynner.

FØR LØNNSOPPGJØRET: Geir Axelsen presenterte TBUs foreløpige forutsetninger for 2020 mandag. Foto: Jone Frafjord
Aktuell

Lønnsoverhenget inn i 2020, forskjellen på lønningene i slutten av 2019 og gjennomsnittet for 2019, er 1,2 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU). Samtidig legger TBU til grunn en inflasjon målt ved KPI på bare 1,5 prosent i 2020.

Dermed skal årets lønnsoppgjør bare gi 0,4 prosent lønnsvekst før ny reallønnsvekst er et faktum.

For lønnsmottagerne er jo KPI det mest relevante, for det forteller noe om kjøpekraften din
Geir Axelsen

– Partene får vurdere hva de synes er et godt lønnsoppgjør. Det skal ikke TBU ha en mening om, sier Geir Axelsen, leder for TBU.

DNB Markets anslår reallønnsveksten i år til 1,7 prosent dersom lønnsoppgjøret i år gir samme utfall som i fjor, og anslår årets lønnsvekst til 3,3 prosent.

Svak krone vs. lave strømpriser

Anslaget for KPI-JAE, KPI justert for endringer i avgifter og energipriser, er 2,5 prosent.

– Er partene mest opptatt av KPI-anslaget eller KPI-JAE-anslaget?

– For lønnsmottagerne er jo KPI det mest relevante, for det forteller noe om kjøpekraften din. KPI-JAE er også interessant for å få et bilde på den underliggende prisveksten.

– To svært volatile faktorer, kronekurs og strømpris, peker hver sin vei i inflasjonsanslaget. Betyr det at usikkerheten er større enn vanlig rundt anslaget?

– Vi har ikke grunnlag for å si at den er større enn vanlig. Det er alltid usikkerhet når en gjør slike anslag, sier Axelsen.

– Det er sjelden man treffer akkurat på desimalen, men som regel viser prognosene fra TBU at man er forventningsrett: Man varierer omtrent like mye opp som ned, og treffer over tid.

Inflasjonen i fjor ble 2,2 prosent. Det var nøyaktig som TBU først spådde i februar, men i mars ble anslaget jekket opp til 2,4 prosent.

TBU la dessuten til grunn en for høy lønnsvekst i utlandet i fjor, etter feil vekting av Sverige: 3,2–3,3 prosent, mens det ble 2,9 prosent, ifølge Norsk industri. 

– Har kvalitetssikringen av det anslaget blitt ekstra godt i år?

– Det er ikke TBU som har et anslag for hva lønnsveksten blir hos handelspartnerne. Vi lener oss på andre, og refererer til anslag fra blant annet OECD, sier Axelsen. 

– Da er det for dem som for våre egne anslag – noen ganger treffer man, og noen ganger ikke. Men ser man over tid er også de anslagene slik at de ikke bommer i den størrelsesorden som i fjor.

Anslaget for lønnsveksten blant handelspartnerne i 2020 er ikke med i det materialet som Axelsen presenterte mandag, men ligger etter det Finansavisen kjenner til på 2,9 prosent.

Tjener 33 prosent mer

– Kan hele lønnsforskjellen på 33 prosent mellom Norge og handelspartnerne forklares med høyere produktivitet i Norge?

– Jeg tror det er sammensatte årsaker i den lønnsforskjellen, sier Axelsen, og viser til at det norske lønnsnivået i 2012–2013 var 60 prosent høyere enn i handelspartnerne.

– Så har dette utviklet seg i mer positiv retning etter det, og vi er nå nede i 33 prosent høyere lønn. Det er omtrent samme nivå som i 2018.

Statsansatte fikk mest

I 2019 fikk statsansatte høyest lønnsvekst, med 3,8 prosent hvorav 0,4 prosentpoeng var faste og variable tillegg. I industrien var lønnsveksten 3,1 prosent. Samlet lønnsvekst i 2019 var 3,4 prosent ifølge TBU, og 3,5 prosent ifølge Nasjonalregnskapet. 

Basert på nasjonalregnskapstallene var gjennomsnittlig vekst i reallønningene 1,5 prosent, det høyeste siden 2013.

– Selv uten de faste og variable tilleggene i staten var lønnsveksten i staten i fjor høyere enn i industrien. Er det forenlig med frontfagmodellen?

– Det er ikke opp til meg å bedømme disse tallene nå. Det får være opp til andre å gjøre. TBU legger frem fakta – forhåpentligvis gir det et grunnlag for andre til å diskutere og etter hvert også forhandle, sier Axelsen.

Mini-CV

  • Navn: Geir Axelsen (født 1965).
  • Stilling: Adm. direktør i Statistisk sentralbyrå.
  • Bakgrunn: Utnevnt til SSB-sjef i mai 2018. Tidligere direktørstillinger i NAV og i Statoil. Har vært både underdirektør og statssekretær (Ap) i Finansdepartementet. Utdannet cand.oecon. fra UiO, med master i offentlig administrasjon fra Harvard.
  • Aktuell: Leder Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret (TBU), som mandag la frem sin foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjøret 2020.
geir axelsen
tbu
ssb
lønnsoppgjøret
oecd
inflasjon
strømprisene
dnb markets
Nyheter
Aktuell