- Staten kan ende med å betale butikkenes husleie

Gårdeiere og butikker skyter på hverandre. Nå kan staten ta deler av husleieregningen.  

STATEN KAN TA REGNINGEN: Hans Andreas Limi (FrP) i Finanskomiteen på Stortinget, utelukker ikke at staten vil betale deler av butikkenes faste utgifter.  Foto: Scanpix

– Ting skjer fort nå og jeg vil ikke utelukke at vi følger dansk modell og kompenserer husleie, men i et spleiselag med gårdeiere og butikkene, sier Hans Andreas Limi (FrP) som sitter i Finanskomiteen på Stortinget. 

Torsdag vedtok et samlet dansk Folketing at butikker som må stenge under coronakrisen skal få alle sine faste utgifter kompensert. Butikkene med betydelig fall i omsetning får reduksjon deretter.

DANSK KOMPENSASJONSORDNING: FASTE UTGIFTER, HUSLEIE M.M.

  • 100 prosent kompensasjon for faste utgifter gis hvis butikker må stenge. 
  • 80 prosent kompensasjon gis ved omsetningsnedgang på 80 prosent.
  • 50 prosent kompensasjon gis ved omsetningsnedgang på 60-80 prosent.
  • 25 prosent kompensasjon gis ved omsetningsnedgang på 40-60 prosent.

  • Virksomheter på tvers av bransjer skal kunne få kompensasjon, i første omgang i tre måneder. 

Finansministeriet, Danmark.

Eksempelvis får danske butikker med omsetningsfall på 80 prosent, samme reduksjon i husleie og faste utgifter, og halve leien blir kompensert ved et omsetningfall mellom 60 og 80 prosent. 

– Det har vært veldig stor enighet på Stortinget om alt som hjelper næringslivet i disse dager, i utgangspunktet kan vi vedta en lignende modell snarlig. Det er et radikalt vedtak de ha gjort i Danmark, men vi involverer nå  gårdeiere, NHO, Virke og Norsk Eiendom og ber om innspill på hva en norsk løsning kan være, sier Limi. 

Denne uken har butikkeiere gått til krig mot sine gårdeiere og nekter å betale faste leiekostnader, da de ikke lenger har omsetning. Gårdeiere som har gitt leiefritak har også kritisert andre gårdeiere for å ikke gjøre det samme. Nå kan det være at Stortinget griper inn og får avsluttet krigen. 

– Statens ansvar 

Christian Ringnes er gjennom Eiendomsspar en av hovedstadens største gårdeiere. Han mener staten må gå 100 prosent inn for den danske ordningen. 

– Varehandelen trenger definitivt hjelp. Det er staten som har begrenset folks muligheter til å handle og da er det også statens oppgave å unngå det konkursraset vi står overfor.

TOMME LOKALER: – Hvis ikke butikkene betaler husleien sin, så går også eiendomsselskaper over ende, det sprer seg til banksystemet også er ragnarok i gang, sier adm. direktør Christian Ringnes i Eiendomsspar. Foto: Håkon Løtveit

Og Ringnes skryter av Folketinget i Danmark. 

– Jeg mener den norske stat også må inn å betale faste kostnader, inklusive husleie til butikkene. Den danske modellen virker fornuftig, sier Ringnes.  

– Hva mener du vi risikerer hvis det ikke gjøres grep?  

 – Vi står i fare for å få store mislighold og en fullstendig nedstengning av økonomien. Hvis ikke butikkene betaler husleien sin så går også eiendomsselskaper over ende. Det sprer seg til banksystemet også er ragnarok i gang.

Hvordan forholder du deg til dine leietagere, du har også butikker som ikke vil/kan betale leie?

 – Jeg mener at de kontraktene som er inngått skal overholdes. Vi fører imidlertid en rekke dialoger og har justert enkelte avtaler, spesielt innenfor de nedstengte bransjer. Men hvis man hevder at dette er force majeure, så er det like fullt det for oss, som for butikkene, sier Ringnes. 

Husleie-modell kan komme kjapt

STÅR IKKE PÅ PENGER: Elin Agdestein Rodum, høyrerepresentant i Finanskomiteen. Foto: Scanpix

Finanskomiteen på Stortinget har ikke hatt den danske modellen oppe til diskusjon ennå. 

Leder av Finanskomiteen, Mudassar Kapur (H) er i karantene og sender derfor henvendelsen videre til parti og komitékollega, Elin Agdestein Rodum.

 – Det skal ikke stå på pengene, men vi må vite om tiltaket har riktig effekt for dem som trenger det. Fredag kom regjeringen med forslag om statsgaranti på 90 prosent for nye lån til små og mellomstore bedrifter, sier Rodum. 

Hans Andreas Limi i FrP mener det er viktig at tiltak kommer på plass rakst. 

– Vi har ikke diskutert dette spesifikt i Finanskomiteen ennå, men det er naturlig at vi tar denne diskusjonen nå. Vi har gitt regjeringen tydelig marsjordre om å gjennomføre alle nødvendige grep for å bistå bransjer og levedyktige bedrifter i en ekstraordinær situasjon. Inkludert eiendomsbransjen, sier Limi. 

– Må fordele risiko 

NHO Service og Handel er en av organisasjonene som gir regjeringen innspill om husleiemodell. 

TREFFER HELE KRETSLØPET: Adm. direktør, Anne-Cecilie Kaltenborn, NHO Service og Handel Foto: Scanpix

– Vi har i flere dager hatt dialog om dette. Det er veldig positivt om vi får til en ordning der vi fordeler risikoen og begrenser skadevirkningene. Hvis ett ledd uteblir, treffer det hele kretsløpet, sier adm. direktør, Anne-Cecilie Kaltenborn. 

Og hun får støtte fra Norsk Eiendom.  

– Den danske modellen kan være en god akuttløsning. Vi synes innholdet i den virker veldig bra, at man får kompensasjon etter behov. Det er helt avgjørende med tiltak nå og det er godt vi har kommet oss et stykke videre fra krig mellom partene, sier Askjer.

AKUTT: Thor Olaf Askjer, Adm. direktør i Norsk Eiendom. Foto: Eivind Yggeseth

Også OBOS ønsker tiltak velkommen. 

– OBOS’ primærfokus nå er å få til gode statlige tiltak for å opprettholde boligproduksjonen og å skape trygghet for hele næringskjeden, byggherrer, entreprenører, underleverandører, ansatte og kunder, sier kommunikasjonsdirektør, Åge Pettersen. 

Næringsdepartementet avventende 

Næringsdepartementet vil ikke kommentere den danske modellen og holder kortene tett til brystet.

KOMMER MER: Næringsminister Iselin Nybø (V) Foto: Scanpix

–  Vi følger med på hvilke tiltak andre land iverksetter. Det er viktig å presisere at det vil være behov for ytterligere tiltak i de fasene vi etter hvert kommer i, og vi jobber med dette fortløpende. Hvilke tiltak er det for tidlig å gå inn på, men vi har en god dialog med næringslivet og dets organisasjoner, med henhold til hva situasjonen er og hvilke tiltak de ser behov for, sier kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, Camilla Pettersen.