Rødgrønne vil ha statlig hydrogenselskap

Statlig hydrogenselskap og statlig bidrag til kjøp av fossilfrie skip er blant virkemidlene i den nye rødgrønne næringspolitikken. Sluttsummen er uklar.

ØYNER ET INDUSTRIEVENTYR: Kari Elisabeth Kaski (SV) vil at staten skal fordele en del av verdiskapningen fra hydrogen. Foto: Jone Frafjord
Aktuell

I juni i fjor argumenterte Ap, Sp, SV og MDG for en mer aktiv næringspolitikk, i samarbeid med Tankesmien Agenda. Tirsdag la de samme aktørene frem fire konkrete ambisjoner som skal oppnås innen 2030:

* Alt fôr til landbruk og havbruk fra bærekraftige kilder.

* Dobling av verdiskapingen og lavere fotavtrykk fra havbruk.

* Storskala hydrogenproduksjon (minst 400.000 tonn) i Norge.

* Minimum 100 ikke-fossile skip.

– Det er steg to av hva vi la frem for ett år siden, en konkretisering av de ambisjonene og de målsetningene, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).

– Dette er på ingen måte ferdig arbeid, det gjenstår jo mange områder. Men vi har valgt å trekke ut noen for å synliggjøre å konkretisere det vi snakket om for ett år siden.

Norsk Hydrogen

Et statlig hydrogenselskap skal være blant virkemidlene.

– Hvorfor ønsker dere «Norsk Hydrogen», «StatsHydrogen», eller hva det skal hete?

– For det første handler det om at det er behov for ganske mye kapital for å realisere hydrogen i Norge, både når det kommer til produksjon og også distribusjon og infrastruktur som er knyttet til det, sier Kaski.

Statlige virkemidler skal ikke holde liv i selskaper som i utgangspunktet ikke har livets rett og ikke klarer seg
Kari Elisabeth Kaski

– Staten har mye kapital, og det er langsiktig kapital. Det vi ser fra andre områder, og som er en del av skiftet som skjer internasjonalt nå, er at staten kan gå først inn med kapital og tiltrekke seg privat kapital og bygge opp et privat marked. For SVs del handler det også om at staten skal fordele en del av verdiskapningen som skal skje. Ingen er imot at vi har et statlig selskap på sokkelen som høster av verdiskapningen der. Det må vi også ha innen et nytt industrieventyr.

 – Er det grunnrente i hydrogen, eller er det mer som Norsk Jernverk?

– Nei, det er ikke grunnrente på samme måte. Men likevel bygger vi opp et nytt industrieventyr der vi ser for oss å ha hele verdikjeden. Da er det naturlig at vi henter noe av den økonomiske gevinsten tilbake til staten.

De fire partiene har ikke noe felles tall på hva de ulike fondene og ordningene vil koste.

– Vi har ikke forhandlet om summen. Men det SV har ment, er 1 milliard til et hydrogenfond. Det er litt mindre enn det næringen selv har bedt om, men er basert på modellen den har bedt om.

Hjelp til kjøp av grønne skip

– Hvorfor nevner dere disse fire områdene – er det her behovet er størst, eller er det lavthengende frukter?

– Litt begge deler. Havbruksnæringen og maritim næring er to store næringer i Norge. Vi har vært opptatt av å ha hele verdikjeden i Norge, men også av eksportpotensialet, slik at vi ser verdiskapning og inntjening for både industrien og staten på lang sikt, sier Kaski. 

– Vi kunne trukket frem også andre næringer, men maritim næring er blant sektorene vi ser har utfordringer i dag. Å synliggjøre våre alternativer der er også viktig.

De rødgrønne partiene vil hjelpe rederier som sliter med å finansiere fossilfrie skip.

– Vil de bli favorisert fremfor nye aktører som normalt ville kunne kommet inn i stedet for de som går ut?

– Det er et viktig spørsmål. Jeg tenker at man må gjøre begge deler. Statlige virkemidler skal ikke holde liv i selskaper som i utgangspunktet ikke har livets rett og ikke klarer seg. Det må være teknologien vi støtter gjennom investeringsfond som investerer i skip, men også gjennom andre deler av virkemiddelapparatet. 

– Kan dere innenfor EØS stille krav om norske leverandører?

– Vi må gjøre det innenfor EØS-avtalens rammeverk, men det er klart: Går du inn som medeier, kan du være med på å påvirke det. 

– Det er mer en styrebeslutning enn en departementsbeslutning?

– Ja, det må være en styrebeslutning og ikke en departementsbeslutning. Men samtidig så mener vi at hvis staten skal bruke penger på det, så må det også være for at det legger til rette for sysselsetting i et bredere perspektiv. Det må vi forsøke å få til, sier Kaski.

Mini-CV

Navn: Kari Elisabeth Kaski (født 1987).

Stilling: Stortingsrepresentant for Oslo (SV), finanspolitisk talskvinne.

Bakgrunn: Har vært nestleder og politisk ansvarlig i miljøorganisasjonen ZERO og sittet i sentralstyret til Natur og Ungdom. Partisekretær i SV 2015–2017. Stortingsrepresentant siden 2017.

Aktuell: Rødgrønne partier lanserer mer aktivt statlig næringspolitikk.

kari elisabeth kaski
sv
mdg
Arbeiderpartiet
senterpartiet
hydrogen
næringspolitikk
Nyheter
Aktuell