The Governance Group: Nei til smilende barn

Børsselskapers bærekraftrapportering er blitt bedre, men ikke relativt til stigende forventninger, ifølge Joachim Nahem i The Governance Group.

SKEPTISK TIL BILDER  AV TRÆR OG SMILENDE BARN: Joachim Nahem, The Governance Group, vil heller ha tall som investorer kan fatte beslutninger på grunnlag av. Foto: Jone Frafjord
Aktuell

The Governance Group har analysert bærekraftrapporteringen til de 100 største selskapene på børsen, og gitt dem karakterer fra A+ (Yara  og Hydro  ) til F (seks selskaper, inkludert en av årets ESG-favoritter NEL  ).

– Et selskap som NEL får F, mens et selskap som Equinor  får en A. Hvilken nytte har investorer som vil sette penger i bærekraft av denne rapporten?

– Det investorer finner her er selskaper som redegjør for ESG-risiko og -muligheter, sier Joachim Nahem i The Governance Group (ESG: Environmental, social and corporate governance).

– Vi har alle ideer og formeninger om hvor bærekraftig visse selskaper og sektorer er, men ESG handler først og fremst om hva selskaper offentliggjør av informasjon, på samme måte som finansmarkedet må forholde seg til hva selskapet sier om nåværende situasjon og fremtidsutsiktene.

Equinor er gode til å si noe om klimarisiko, menneskerettigheter og korrupsjonsrisiko, fastslår Nahem.

– NEL gir nesten ikke noe informasjon. Selv om vi vet, eller antar, at de er med i det grønne skiftet, må de også redegjøre for ESG-risiko.

– Gjenspeiler det også at større selskaper har stordriftsfordeler, mens mindre selskaper i vekstfasen er opptatt av driften?

– Det kan være en forklaring. Vi har tidligere funnet en korrelasjon mellom ESG-rapportering og størrelse, og også statlig eierskap. I år finner finner vi ingen signifikante sammenhenger. Et relativt lite industriselskap som Borregaard  gjør det kjempebra. Men nykommere på børs har ofte mer utfordringer med dette.

Ikke trær og barn

ESG-informasjon er ikke like standardisert som annen finansiell informasjon, konstaterer Nahem.

– Det er ikke som at P/E er lik..., og så får du et tall. Men vi ser mer og mer standardisering. Samtidig justeres disse standardene.

– Hvem lages denne rapporten for?

– Vi lager den først og fremst for markedet. Vi tenker at bærekraftinformasjonen er relevant for styrer, investorer, aktører som skal verdsette selskaper sett med ESG-briller. Så vi er opptatt av at informasjonen er konkret og at man kan ta beslutninger på grunnlag av den.

– Hva kaster bedriftene bort tid på å rapportere om?

– Man henger fortsatt litt igjen i at bærekraft er jippo, med festtaler der det handler om markedsføring og å vise at man er opptatt av natur og skog og barn som smiler og ler, i stedet for kortfattet og presis redegjørelse for at dette er risiko, dette er vesentlig risiko. Det er mye ord.

– Hva er bedriftene flinke til?

– Vi berømmer flere av selskapene for å ha sett på mulighetene rundt klimarisiko og å posisjonere seg. Aker Solutions  setter for eksempel tydelige mål på hvor mye av inntektene fremover som skal komme fra bærekraftige forretningsområder. Bedriftene er blitt flinkere til å se muligheter, men vi synes ikke de er flinke nok, sier Nahem.

– I absolutte termer er det bedre rapportering i år. Men terskelen heves. Forventningene i år er høyere enn i fjor. 

– Er rapporteringen blitt bedre relativt til forventningene?

– Jeg vil si det er omtrent likt. Jeg vil tro kostnadene ved ikke å innfri er større nå, fordi det gir høyere kapitalkostnader, sier Nahem.

Hva leverandørene gjør

Etikkinformasjonsutvalget anbefaler at bedrifter skal kunne gjøre rede for forhold hos sine underleverandører.

– Hvor flinke er selskapene til å gjøre rede for menneskerettighetsrisiko?

– Dårligere enn på klima. Historien om ESG er at det alltid har vært mest fokus på E. Vi ser at S-en blir viktigere. Coronaen har gjort hvordan man påvirker lokalsamfunnet enda tydeligere, sier Nahem.

– Vi gir totalt bare seks selskaper toppkarakter for sin rapportering om menneskerettighetsrisiko.

EU-krav til rapportering

– Er selskapene forberedt på de nye EU-kravene?

– Nei. Bare et fåtall av selskapene ville innfridd krav om informasjon opp mot EU-taksomonien som gjelder fra finansåret 2021. Dette går fra «nice to have» to til «must have».

– Hva er konsekvensen hvis de «don't have»?

– Det er sanksjoner hvis du grønnvasker og kaller et fond for grønt som ikke er basert på taksomonien. Da risikerer du bøter fra EU. 

Også selskaper kan bli straffet av EU, fastslår Nahem – eller av markedet.

Mini-CV

Navn: Jaochim Nahem (født 1978).

Stilling: Partner i og grunnlegger av The Governance Group.

Bakgrunn: Grunnla The Governance Group i 2016. Har vært diplomat i FN-systemet, og vært forsker ved NUPI. utdannet statsviter ved London School of Economics.

Aktuell: The Governance Groups analyse av bærekraftrapporteringen til de 100 største selskapene på Oslo Børs.

joachim nahem
the governance group
yara
norsk hydro
nel
equinor
borregaard
aker solutions
bærekraft
esg
Nyheter
Aktuell