Riktig prioritering av offentlige penger? Sveinung Rotevatn forsvarer restaureringen av Hjerkinn skytefelt

Norge har 317.411 kvadratkilometer med fjell, vidde og kratt. Miljøministeren forsvarer å drysse 600 millioner kroner ut over 165 kvadratkilometer på Hjerkinn.

– GODT OG VIKTIG TILTAK: – Spesielt for villreinen er dette et veldig godt og viktig tiltak, sier klima og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (til venstre). Til høyre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Asgeir Spange Brekke/Forsvarsdepartementet
Aktuell

Onsdag kom Norgeshistoriens største naturrestaurering i mål. Etter rundt 85 år som Forsvarets viktigste skytefelt i Sør-Norge, er totalt 165 kvadratkilometer blitt restaurert. 

130 av dem innlemmes i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, mens resten blir landskapsvernområde.

Prislappen er 600 millioner kroner.

– I mange år har vi bygget ned naturen i Norge. Det har gått hardt ut over mange sårbare arter. Nå tar vi tilbake naturen i et stort fjellområde, slik at villreinen får muligheten til å reetablere seg. Villreinen lever under stort press, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Mini-CV

Navn: Sveinung Rotevatn (33).

Stilling: Klima- og miljøminister.

Bakgrunn: Master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2017). Leder i Unge Venstre (2010–13). Stortings­representant fra Sogn og Fjordane (2013–17). Advokatfullmektig i SANDS i to uker i januar 2018. Stats­sekretær i Justisdepartementet (januar–oktober 2018). Statssekretær, i Klima- og miljødepartementet, (oktober 2018–januar 2020). Statsråd siden januar 2020.

Aktuell: Restaurering av Hjerkinn skytefelt er ferdig.

Sammen med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) avduket han en ny steinhelle på vandringsveien opp mot et utkikkspunkt som arkitektselskapet Snøhetta har tegnet.

Rundt 15.000 vernepliktige soldater har gått manngard i fjellet og ryddet i all slags vær og føre siden oppstarten av prosjektet i 2006.

– Må betale for sikkerhet

– Utvilsomt en jubeldag for naturvernere. Men er det en jubeldag også for oss som er opptatt av riktig disponering av knappe ressurser?

– Det er noe jeg også er opptatt av. Det du spør om, er vel om dette er riktig prioritering av offentlige penger, og svaret på det er ja, svarer Rotevatn.

HØYEKSPLOSIVT: 4.666 blindgjengere er hentet ut fra skytefeltet på Hjerkinn. Foto: Forsvaret

Rotevatn viser til oppryddingen har resultert i fjerning av 4.666 blindgjengere, det vil si runder med ueksplodert ammunisjon. I tillegg er 430 kubikkmeter med treavfall tatt ut, samt 540 tonn metallskrap.

– Det ene aspektet her er sikkerhet, som det er riktig og viktig å betale for. Det andre er hensynet til naturen selv. Spesielt for villreinen er dette et veldig godt og viktig tiltak.

Norge: 82 prosent fjell, vidde og kratt

37,6 prosent av Norges areal er områder med lav vegetasjon, fjell og viddeområder. 37,4 prosent er skog, mens 7,4 prosent er bart fjell. 

Oppryddingen på Hjerkinn har kostet mye penger. Jeg er for å bruke penger på restaurering, men vi kan ikke ta alt på én gang.
Sveinung Rotevatn, klima- og miljøvernminister

Til sammen 82 prosent av Norge består altså av slike typer natur. Det tilsvarer 317.411 kvadratkilometer, og det innbefatter mange flotte fjellområder.

– Hvorfor var det så viktig å restaurere akkurat dette området?

– Fordi mye av det arealet du viser til er delt opp i mindre teiger som er omkranset av veier, jernbane, kraftlinjer og turstier. Disse inngrepene er veldig forstyrrende for dyrelivet. For villreinen er det viktig med sammenhengende områder. Det hjelper ikke med et stort antall kvadratkilometer hvis områdene er delt inn i små klatter.

ANTITANK: Skytefeltet på Hjerkinn har fått gjennomgå gjennom 85 år. Her skyter norske soldater med panservernmissilet TOW under en øvelse i 1998. Foto: Forsvaret

– Når området først hadde vært brukt i 85 år, kunne man ikke bare fortsette å bruke det som skytefelt?

– Det må nesten Forsvaret svare presist på. Men faktum er at skytefeltet ble vedtatt lagt ned i 1999, og så vidt jeg vet var begrunnelsen at Forsvaret hadde andre behov. Jeg er glad for at resultatet er blitt som det er blitt.

– Har kostet mye penger

Om man skal fjerne menneskelige inngrep er det mye å ta fatt på: Etter andre verdenskrig ble mye av ammunisjonen som var igjen i Norge dumpet langs norskekysten. 

Forsvarets Forskningsinstitutt viser til anslag på 200.000 tonn. Av dette ble 162.000 tonn kjemisk ammunisjon dumpet i Skagerrak. Disse dumpingområdene er avmerket på sjøkart.

– Er det aktuelt å restaurere disse områdene også?

– Det kan jeg ikke besvare på stående fot. Vi driver med opprensing av forurenset sjøbunn. Det er viktig for at folk på ny kan bade og fiske i områder som tidligere var sterkt forurenset, for eksempel i Indre Oslofjord.

– Hvorfor mener du restaurering av Hjerkinn gir grunn til å juble, samtidig som du ikke vil love restaurering av disse områdene til sjøs?

– Det har med begrensede ressurser å gjøre, naturligvis. Oppryddingen på Hjerkinn har kostet mye penger. Jeg er for å bruke penger på restaurering, men vi kan ikke ta alt på én gang.

sveinung rotevatn
hjerkinn
forsvaret
Nyheter
Miljø
Aktuell