Siri Kalvig i Nysnø er budsjettvinner – håper Merkur-noteringer skyldes ekte interesse for klima

Regjeringen pumper 700 millioner nye skattekroner inn i nye tidligfaseselskaper innenfor grønn teknologi.

– ENORMT POSITIVT: – Først og fremst er det kjempepositivt at det private kapitalmarkedet har fått øynene opp for ESG- og klimainvesteringer, sier Siri M. Kalvig, adm. direktør i Nysnø Klimainvesteringer. Foto: NTB
Aktuell

Regjeringen foreslår å styrke Nysnø Klimainvesteringer med 700 millioner kroner i 2021. Hvis forslaget blir vedtatt i Stortinget får det statlige investeringsfondet 2,4 milliarder kroner i forvaltningskapital.

– Det er vi veldig glade for. Med forutsigbarhet i oppbyggingen kan vi enklere skalere organisasjonen og legge en optimal investeringsstrategi, sier Siri Kalvig, adm. direktør i Nysnø.

Mini-CV

Navn: Siri Margrethe Kalvig (49).

Stilling: Adm. direktør i Nysnø Klimainvesteringer.

Bakgrunn: Studerte fysikk og astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og meteorologi ved Universitetet i Bergen. I 2014 fullførte hun doktorgraden i flytende havvindteknologi ved Universitetet i Stavanger. Fikk kjendisstatus som værmelder på TV 2, der hun begynte i 1992. Gründer i Storm Weather Center, som ble etablert i 1997. Selskapet heter i dag StormGeo. Sjef for Nysnø siden 2018.

Aktuell: Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Selskapet holder til i Stavanger, og skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer, sammen med private investorer.

Nysnø kan investere i unoterte selskap og fond som er rettet mot slike selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge.

Ifølge Dagens Næringsliv har Nysnø siden oppstarten hatt en avkastning på rundt 10 prosent. Det er basert på prisingen i emisjoner.

Mandatet til Nysnø handler om å mobilisere private investeringer spesielt mot klimateknologi og løsninger, og jeg håper vi bidrar.
Siri Kalvig, Nysnø Klimainvesteringer

– Enormt positivt

– Trengs det mer kok i ESG-kjelen nå?

– Det er enormt positivt at klima og miljø får stor oppmerksomhet. Skal vi nå målene i Paris-avtalen, må vi ha veldig mye kapital inn. Bare i energisektoren er det anslått et årlig investeringsbehov på over 4.000 milliarder kroner for å nå 1,5 grader-målet mot 2050. Vi må ha mer frisk kapital inn i energiomstillingen, og vi må dreie kapitalen fra enkelte eksisterende næringer over til de nye, grønne næringene.

– Går det en grense for mye penger Nysnø kan forvalte og være noenlunde sikker på at pengene blir satt i fornuftige prosjekter?

– Vi har vært i dialog med 700 selskaper siden starten i 2018, og vi ser mange spennende muligheter. Vi sier nei til de fleste av dem ut fra en porteføljetankegang. Noen er kanskje litt for tidlig i løpet, men så kan de komme tilbake et år eller to år senere.

– Hvor går grensen? Kan dere sette 10 milliarder kroner i arbeid? 50 milliarder?

– Det er ikke lurt å tallfeste den grensen. Vi jobber ut fra de investeringsmulighetene vi ser og den kapitalen vi har. Sammen bestemmer det investeringstakten vår.

Greenbird, Otovo, eSmart Systems, Disruptive Technologies, NorSun, ZEG Power og Thorvald er selskapene Nysnø har investert i, samt fondene Sarsia, Arctern Ventures og Alliance Venture.

Nysnø har så langt ikke hatt noen exiter.

Mobiliserer private investeringer

Den seneste tiden har det vært et rush av noteringer på Oslo Børs Merkur Market med miljø som rød tråd.

– Hva skyldes det?

– Jeg håper det skyldes økt fokus på ESG generelt. Mandatet til Nysnø handler om å mobilisere private investeringer spesielt mot klimateknologi og løsninger, og jeg håper vi bidrar. 

– Trengs Nysnø når den private interessen for grønne investeringer er så stor som nå?

– Ja, vi trengs. Markedet svinger, og vi har de lange brillene på. Det er viktig å ha en solid, statlig aktør med marsjordre fra regjeringen. Markedet for klimateknologi er stort og voksende. Det er veldig bra at det er kommet flere investorer på banen. Det gjør at klimateknologi kan skaleres.

– Viktig å ha de lange brillene på

– Men det mangler ikke akkurat kapital for tiden?

– Nei, ikke på Merkur Market-noteringene, tydeligvis. Men som sagt, det er viktig å ha på seg de lange brillene og ta seg tid til å vurdere også de casene som har komplisert teknologi. Fremover vil begge deler trengs hvis det skal hentes nok kapital. 

Onsdag gikk Ketil Skorstad ut i Finansavisen og hevdet at mange ESG-aksjer vil falle 90 prosent

Han mener det er en ny, potensielt gigantisk boble, på linje med dotcom-boblen i 1999 og 2000.

– Hva tenker du om kritikken? Ser du bobletendenser?

– Vi var tiltenkt lenge før ESG-interessen på Merkur Market kom, og jeg håper vi nå ser en ekte interesse for klimateknologi i markedet. 

– Først og fremst er det kjempepositivt at det private kapitalmarkedet har fått øynene opp for ESG- og klimainvesteringer. Det viser at man forstår alvoret i klimaproblemet og at grønn teknologi også har et kommersielt potensial, svarer Kalvig.

statsbudsjettet 2021
siri kalvig
nysnø
Nyheter
Politikk
Miljø
Børs
Aktuell