Tror regning på 13,1 mrd. gir folk flyskrekk

MDG vil øke flyseteavgifter med 13,1 milliarder kroner. Det vil endre adferden, men er ikke varige inntekter, tror Une Bastholm.

MISLIKER PYNTEMILJØAVGIFTER: Miljøavgifter må svi så mye at de endrer adferd, mener Une Bastholm, partileder i MDG. Lan Marie Berg til høyre. Foto: NTB
Aktuell

De 13,1 milliardene i MDGs alternative budsjett kommer fra en flyseteavgift på 500 kroner mellom Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand (men ikke på reiser til/fra mindre norske flyplasser), og på flyvninger til eller via EU, og på 800 kroner for flyvninger utenfor EU.

Mellom de store byene i Sør-Norge er tog et utmerket alternativ, mener MDG-leder Une Bastholm.

– Finnes det virkelig gode alternativer for fly til London og Roma?

– Vi har sett at mye av veksten i flytrafikken kommer mellom storbyene og på utenlandsreiser. Det er en prioritering vi har gjort, å skjerme distriktene og store deler av innenrikstrafikken i Norge, sier Bastholm.

– Vi må skille mellom det og det som er mer luksusreiser som har kommet de siste årene, både fritidsreiser og businessreiser. Mye av jobbreisingen vil bli gjort på videokonferanser i stedet.

Viktig i 2021, mindre viktig senere

Flyseteavgifter og høyere bensin- og dieselavgift (fem kroner literen for privatpersoner) utgjør over halvparten av MDGs heving av skatter og avgifter med 32,6 milliarder kroner. Samtidig øker MDG utgiftene med 32,3 milliarder sammenlignet med budsjettet regjeringen la frem i oktober. 

Når folk har endret adferd, har vi oppnådd det vi ville med avgiften.
Une Bastholm, MDG

– Hvor lang tid tar det før trafikken fra fly og bensin- og dieselbiler synker så mye på grunn av av de høyere avgiftene at dere må hente penger fra andre kilder?

– Vi regner med at det vil gå ned ganske fort. Flyseteavgiften vil ta inn 13,1 milliarder kroner neste år, men det vil se helt annerledes ut i 2022, sier Bastholm.

– Det er forskjellen mellom oss og andre partier: Vi er ikke interessert i pyntemiljøavgiftene, som skal gi litt pisk, men som ikke endrer adferden. Når folk har endret adferd, har vi oppnådd det vi ville med avgiften. Det er ikke en fiskal avgift for vår del. Da har vi mindre penger til senere år, eller vi må endre inntektene.

Mer skatt fra olje og rike

MDG vil trekke inn 64 milliarder i skatt fra oljesektoren og sette rett inn på Oljefondet.

Dessuten vil partiet heve skatten på alminnelig inntekt og se høyeste satsene for trinnskatt, skjerpe formuesskatten gjennom kraftig kutt i verdsettingsrabatten og heving av satsen med 0,15 prosentpoeng på formuer over 10 millioner og med 0,5 prosentpoeng på formuer over 50 millioner. Arbeiderpartiet vil heve formuesskatten med 0,25 prosentpoeng, og med 0,45 prosentpoeng på formuer over 20 millioner kroner. 

– Vi har ikke noe imot at folk er rike. Men det er en veldig viktig omfordelende politikk når ulikhetene øker og vi skal øke miljøavgiftene, sier Bastholm.

Ap + Sp verste venstrescenario

– Er regjeringsdeltagelse ett selvstendig mål for MDG, eller er det greit å å være støtteparti for en rødgrønn mindretallsregjering?

– Vi vil ha mest innflytelse for den tilliten vi får fra velgerne. Om vi får mest innflytelse av å være i regjering avhenger av forhandlingene. Men vi er i politikken fordi vi ønsker endring, og vi ønsker å ta ansvar for den endringen.

– Er det da fordel for dere at Arbeiderpartiet blir større enn Senterpartiet, for å øke sjansen for å bli invitert med i regjering?

– Fra et miljøperspektiv er det også en fordel at Arbeiderpartiet er større, sier Bastholm.

– Det verste scenariet på venstresiden er en regjeringskonstellasjon av bare Ap og Sp. Da er det mye som ser mørkt ut for natur og klima. Jeg tror Arbeiderpartiet trenger Miljøpartiet De Grønne. Vi samarbeider i åtte av de ti største byene og får til mye grønn politikk.

MDG vil kutte 62 prosent av utslipp innen 2030, og viser til at regjeringen bare legger opp til å kutte litt over 20 prosent. 

– Når må norsk politikk ta høyde for at 2030-målene ikke vil bli nådd?

– De skal nås, sier Bastholm.

– Det er et utrolig sterkt flertall i befolkningen for en skjerpet miljøpolitikk. Det mest slående under coronakrisen er hvor viktig miljø fortsatt er for norske velgere. 

Mini-CV

Navn: Une Bastholm (født 1986).

Stilling: Stortingsrepresentant og leder av MDG.

Bakgrunn: Utdannet statsviter. Har jobbet i Naturvernforbundet og Dyrevernalliansen. Har startet og drevet en bærekraftig dagligvarebutikk.

Aktuell: MDGs alternative statsbudsjett for 2021.

mdg
une bastholm
ap
sp
formuesskatt
flyseteavgift
Nyheter
Aktuell