IKT-Norge ville revet analog grunnmur før

Norsk næringsliv kan ikke nok digitalisering. Opprett minst 1.000 IKT-studieplasser i året, krever Øyvind Husby i IKT-Norge.

FOR UNGE OG GAMLE: Mer nyutdanning og mer etterutdanning må til, hevder Øyvind Husby i IKT-Norge. Foto: Iván Kverme
Aktuell

Nesten halvparten av bedriftene klarer ikke å gjennomføre digitaliseringsprosjekter fordi de ikke kan det («mangel på kompetanse»), ifølge rapport fra KPMG for Kommunal- og moderniseringsdepartementet denne uken.

– Hvorfor har kompetansegapet oppstått?

– Teknologiutviklingen har vært raskere og langt mer omfattende enn hva både private og myndighetene forutså. Det har gitt et etterslep i utdanningen, sier Øyvind Husby, adm. direktør i IKT-Norge.

– Alvoret ser vi: 800.000 jobber vil bli radikalt endret på grunn av ny teknologi. Det viser omfanget. Det holder ikke å se på hvilke behov vi har i dag og fremskrive lineært. Det er en eksponentiell endring.

Den nye grunnmuren

«Norge er avhengig av en omfattende digitalisering for løse de store utfordringene rundt klima, eldrebølge eller overgangen fra en fossildrevet til en grønn økonomi,» ifølge Husby.

Å sette strøm på opprinnelige prosesser får ikke ut mer enn 10 prosent av potensialet.
Øyvind Husby, IKT-Norge

– Klima, eldrebølge og omstilling: Uansett hva som er spørsmålet, så er digitalisering svaret?

 – Det er ikke det. Men digitalisering er en del av svaret på nesten alt, sier Husby.

– Ikke digitalisering alene, men sammen med andre faktorer.

Teknologi er grunnmuren for alle sektorer, fremhever Husby.

– Var det galt å rive den gamle grunnmuren før det ble bygget en ny?

– Det er heller slik at den ikke ble revet tidsnok. Vi har, satt på spissen, tidligere ofte satt strøm på papirskjema. Det er ikke det man skal gjøre, men redesigne prosessene. Å sette strøm på opprinnelige prosesser får ikke ut mer enn 10 prosent av potensialet.

Nyutdanning, etterutdanning

 Hva er det viktigste myndighetene kan gjøre?

– Å sikre omfattende og målrettet utdanning, gjennom både nyutdanning og etterutdanning. Vi trenger en kraftig etterutdanning av humankapital, som er den klart største kapitalen i Norge, sier Husby.

– Det er positivt at Norge er et av landene som har greid å digitalisere under Covid-19. Men vi må satse på både bredde og spisskompetanse. Det må opprettes minimum 1.000 nye IKT-studieplasser hvert år. Ved forrige samordnet opptak var det 4.800 som ikke kom inn, tross mangel på kompetanse. Ungdommen ser problemet, men myndighetene klarer ikke å følge opp. Vi trenger flere doktorgradsstipendiater. To av tre som tar doktorgrad innen IKT er fra utlandet. Det er svært betenkelig, all den tid vi har større behov for sikkerhetsklarert kompetanse.

Bra for konsulentene

– Gir mangelen på kompetanse fortsatt lyse utsikter for IT-konsulenter?

– Det gjør det. Det er et veldig viktig poeng. Fordelene det har å ta inn it-konsulenter kommer ofte ikke godt nok frem: Det tilfører prosjektene internasjonal erfaring og best practice. Konsulenthusene ansetter flest innen IKT, og setter sammen kompetanse på tvers, som man ikke klarer i mindre miljøer. Det er både privat og offentlig virksomhet helt avhengig av.

Behovet for beskyttelse mot cyberangrep gjør behovet enda større, påpeker Husby.

Mini-CV

Navn: Øyvind Husby (født 1968).

Stilling: Adm. direktør i IKT-Norge siden oktober.

Bakgrunn: Har jobbet i Telia, Get og som konsulent i KPMG. Har vært styremedlem i futurehome og Virke IKT. Utdannet som siviløkonom.

Aktuell: Næringslivet mangler digital kompetanse, ifølge rapport.

ikt-norge
øyvind husby
kpmg
kommunal- og moderniseringsdepartementet
utdanning
Nyheter
Aktuell