<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Spurte om konsulenter, fikk 235 sider i retur

Bjørn Revil (FNB) ba om en oversikt over konsulentene som Oslo kommune bruker nær 2,5 milliarder kroner på, og fikk i retur et dokument på 235 sider.

    Publisert 3. mai 2021 kl. 11.30
    Oppdatert 5. mai 2021 klokken 22.44
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 533 ord
    MANGE INNLEIDE: – Særlig innen IT er det viktig med egne ansatte, sier Bjørn Revil i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. Foto: NTB

    Bjørn Revil (FNB) fikk tilsendt en lang liste med konsulenter, men venter på svar fra finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) om hva Oslo kommune egentlig får igjen for milliardene som brukes på alle dem som er leid inn.

    – Hva er et passende nivå for konsulentbruk i Oslo kommune, synes du?

    – Kommunen har en policy på at de fleste skal være ansatt. Da er det spesielt med tusenvis av konsulenter over 235 sider, sier Bjørn Revil, gruppeleder for Folkeaksjonen Nei til mer bompenger i Oslo bystyre.

    23 ulike psykologer, en gestaltterapeut, partyfiksere, akupunktører. Mye av dette kunne kommunen klart seg uten.
    Bjørn Revil, FNB

    – Hvis det er en konsulent man er nødt til å leie inn, er det greit. Men alle andre konsulenter bør kuttes ut.

    – Er problemet selve konsulentbruken, eller formålet pengene brukes på?

    – Det brukes konsulenter på alle mulige områder: 23 ulike psykologer, en gestaltterapeut, partyfiksere, akupunktører. Mye av dette kunne kommunen klart seg uten. Men jeg har forståelse for at det brukes konsulenter på byggearbeider.

    – Hva med IT-prosjekter?

    – Visse IT-konsulenter er nødvendige. Men igjen mener jeg kommunen er mer tjent med å ansette egne IT-medarbeidere i stedet for å miste kompetansen når konsulenter slutter. Særlig innen IT er det viktig med egne ansatte.

    Vet ikke hvor mange som kan droppes

    – Hvor mange bør kommunen ansatte for å erstatte konsulenter?

    – Når byråden ikke kan svare på mine spørsmål, er det vanskelig å si hvor mye som kan reduseres. Men det er nesten 200 kommunikasjonsansatte. Vi trenger ikke alle dem. Vi trenger ikke alle klimakommunikasjonsprosjektene. Folk trenger dem ikke. Det lille vi kjenner til, kan det lett kuttes i, sier Revil.

    – Hvorfor har kommunen så mange kommunikasjonsansatte, som i tillegg leier inn eksterne kommunikasjonskonsulenter? Utdanningsetaten har 30 direktører. Trenger man da å leie inn konsulenter på ledelse i tillegg?

    – Har problemet blitt mye større?

    – Ja, i 2012 ble det brukt betydelig mye mindre på konsulenter. Da var det Ap som kritiserte de borgerlige for å bruke for mye. Særlig innenfor klimakommunikasjon virker det som om det er for mange. Hva de gjør, er det vanskelig å få svar på, sier Revil.

    – Mye av pengebruken er ute av kontroll. Mistillitsaken mot Lan Marie Berg viste konsulentbruk uten skikkelige rammeavtaler. Det var det er konsulentselskap som påpekte. Når konsulenter kritiserer andre konsulenter, skal man lytte. Jeg tror det er en enorm sløsing. Hva bruker byråden 2,5 milliarder på? Det har vi krav på å vite. Og det har velgerne krav på å vite.

    Spår 75.000 flere rådgivere

    I en Menon-rapport for Abelia anslås 2019-verdiskapningen i rådgivningsbransjen i Norge til 132 milliarder kroner og økningen i antallet rådgivere til 75.000 frem til 2030. Det forutsetter at veksten blir som i forrige tiår.

    – Er det en skremmende tanke?

    – Ja. det er en skremmende tanke. Folk må settes inn i virksomheter som generer inntekter. Da trenger vi ikke konsulenter innen kommunikasjonsrådgivning og lignende, sier Revil.

    Mini-CV

     

    Navn: Bjørn Revil (født 1967).

    Stilling: Gruppeleder for Folkeaksjonen Nei til mer bompenger i Oslo bystyre.

    Bakgrunn: Har siden kommunevalget i 2019 hatt permisjon fra jobben som lærer ved Norsk toppidrettsgymnas. Har skrevet flere quizbøker og bøker om Nordmarka og Østmarka.

    Aktuell: Kritiserer konsulentbruken i Oslo kommune.