Forsker vil ha høyere pensjonsalder jo lengre vi lever for å unngå fattigdom

Dagens 47-åringer må jobbe til de blir 70 år, og nektes tidligpensjon før de blir minst 65 år, mener forsker Axel West Pedersen, ISF.

Må vente: Hvis alle tar ut ekstra leveår kun som pensjonister, blir det små årlige pensjonsutbetalinger. Foto: NTB Scanpix

I dag kan arbeidstagere flest velge å ta ut pensjon fra de er 62 år, med eller uten arbeid ved siden av.

Om forsker Axel West Pedersen ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) får gehør, må en person født i 1960 minst vente til 64 år mens en person født i 1972 ikke kan velge pensjon før tidligst 65 år.

Dette skal skje ved at pensjonsalderen og nedre aldersgrense for pensjon heves med to tredjedels år for hvert år forventet levealder øker. Dette betyr at 1960-kullet får en «normert pensjonsalder» på 69 år og 1972-kullet på 70 år.

Med dagens befolkningsutvikling innebærer forslaget at aldersgrensene heves med ett år for hvert tiår som går.

Frykter fattigdom: Derfor må fremtidige kull møte stadig høyere pensjonsalder, mener Axel West Pedersen, ISF. Foto: ISF

Vil hindre fattigdom

Hensikten er å beskytte fremtidige pensjonistkull mot stadig lavere pensjonsutbetalinger. Kombinasjonen av uendret formell pensjonsalder og levealdersjusteringen, som kom med pensjonsreformen, betyr at det årlige beløpet som utbetales i pensjon synker, jo lengre den forventede levealderen blir. Til nå har arbeidstagerne tatt ut all økning i forventet levealder i form av flere år som pensjonist. Om det fortsetter, blir til slutt den årlige pensjonsutbetalingen så lav at det blir fattigdomsproblemer, frykter Pedersen.

– Før var andelen fattige, for eksempel etter EUs fattigdomsindikator, høyere blant pensjonister enn blant den øvrige befolkningen. Nå er andelen noe lavere. Dette skyldes både at pensjonssystemet er blitt mer modent og at nye kull når pensjonsalder med tilnærmet full opptjening også for kvinnene.

– Men med dagens modell med levealdersjustering vil fattigandelen øke?

– Ja, levealdersjusteringen vil slå kraftig ut. Jeg regner med at andelen fattige blant pensjonistene raskt kan bli høyere enn for befolkningen ellers, sier Pedersen.

Pedersen viser til at Danmark i prinsippet har vedtatt en tilsvarende modell for gradvis høyere pensjonsalder, som ennå ikke er implementert av politikerne. Også Sverige er i ferd med å fatte første vedtak i samme retning.

Forslaget vil ikke ha langsiktige effekter på statsfinansene, utover at det er en positiv «engangseffekt» hver gang et nytt kull presses til å utsette avgangstidspunktet.

– Paternalisme

– På denne måten kan man opprettholde gjennomsnittsnivået på pensjonene. Folk tvinges i økende grad til å utsette sin pensjonering, og dermed til å ta kostnadene i form av et lengre arbeidsliv. Dette innebærer å beskytte folk mot valg som gjør at de til slutt blir fattige, sier Pedersen, og vedgår at dette er utslag av paternalisme:

– Men det ligger allerede en paternalisme i å ha et offentlig pensjonssystem, ved at man ikke stoler på folk passer på seg selv. Da er det ikke ulogisk å utvide dette.

Jeg tror også at folk har aksept for at hvis de lever lengre, så må de jobbe lengre.
Axel West Pedersen, ISF

– AFP kom fordi mange ble uføretrygdet som en snikpensjonering. Vil stadig høyere aldersgrense for pensjon føre til ny vekst i tallet på uføretrygdede?

– Når pensjonsalderen økes, vil det automatisk gi både flere i arbeid og flere på uføretrygd, sier Pedersen.

– Så kan det i tillegg være at adferden endres, ved at man igjen får press på praktiseringen. Det er en viktig innvending, og noe man må være oppmerksom på.

Vanskelig reform

– Premisset bak ditt forslag er at arbeidstagere sikkert må utsette pensjonstidspunktet nå mot et løfte om at det gir høyere pensjon i fremtiden. Stoler de på et slikt løfte?

– Vi har spurt folk om de stoler på at nåværende regler blir opprettholdt. Veldig mange svarer «vet ikke» og mange sier at de ikke stoler på dette. Hvis de ikke stoler på et slikt system, så vil incentivene ikke virke heller.

– Hvordan skal et slikt forslag kunne bli vedtatt?

– Jeg vet at det er en betydelig motstand blant arbeidstagerorganisasjonene, som har kjempet frem 62-årsgrensen, og vil forsvare den, sier Pedersen.

– Men jeg tror også at folk har aksept for at hvis de lever lengre, så må de jobbe lengre. Det er lettere å akseptere enn at hvis de lever lengre, så må de få lavere pensjon. Men dette er ingen populistisk sak, medgir han.