Undersøkelse blant akademikere: 4 av 10 vil bli selvstendig næringsdrivende

Sissel Eng (50) ønsket seg større frihet, og valgte å si opp en fast jobb for å bli selvstendig næringsdrivende. 4 av 10 medlemmer av Akademikerne vil gjerne gjøre det samme. 

STYRER SELV: Sissel Eng har hatt et oppdrag for Ice siden sommeren 2018.   Foto: Silje Sundt Kvadsheim

– Selvstendigheten er det beste, sier Sissel Eng (50).

Hun var i mange år ansatt i Telenor-systemet, senere gikk hun inn i et lite konsulentselskap. Men høsten 2018 valgte hun å stå på egne ben, og opprettet sitt eget AS.

– Der og da var det et enkelt valg. Risikoen var den samme som før, men økonomien i det er litt bedre. Nå er det bare meg selv jeg kan takke for, eller skylde på, hvis det går bra eller dårlig.

– Den største fordelen er at jeg har muligheten til å styre selv. Det betyr ikke at jeg kan ta fri når jeg vil og at det er en dans på roser, men mellom prosjekter kan man ta noen pusterom, og kanskje noe ekstra ferie, sier Eng.

Jeg har også lagt opp litt kapital til å tåle en periode uten oppdrag
Sissel Eng

For tiden er hun IT-prosjektleder hos Ice. Det oppdraget har hun hatt siden hun startet for seg selv.

– Så foreløpig har jeg ikke kjent på det med å lete etter noe nytt, og flytte på meg. Prosjektet hun nå jobber i varer frem til sommeren.

– Bekymrer det deg?

– Jeg er optimistisk skrudd sammen, så jeg tror nok det ordner seg på et eller annet vis, sier hun.

– Jeg har også lagt opp litt kapital til å tåle en periode uten oppdrag, sier hun.

Fokus på prosjektet

– Blir du behandlet annerledes på jobb, når du er innleid og ikke ansatt?

– Det skal jo være en forskjell, men her er ikke det noe jeg merker i det daglige. Her behandles konsulenter veldig godt.

Hun jobber i dag på prosjekt sammen med noen som er fast ansatt og noen konsulenter.

– Men som innleid på et prosjekt blir jeg bevisst på en annen måte. 

– Fokuset mitt er å levere på prosjektet, og jeg blir ikke like påvirket av andre ting som skjer i bedriften, sier Eng.

Eng har blant annet valgt å tilknytte seg plattformen Brainbase.

Vi tror at dette er særlig interessant for akademikere
Ida Haavardsholm, Akademikerne

41 prosent

Hovedorganisasjonen Akademikerne tror denne typen plattformer vil gjøre det mulig for stadig flere av deres medlemmer å realisere drømmen om å satse for seg selv.

Deres medlemsundersøkelse viser at 41 prosent kan tenke seg å tilby tjenester som selvstendig, hvis det finnes en god plattform for å nå ut til potensielle kunder.

– Vi tror at dette er særlig interessant for akademikere. Mange av de som velger å gå selvstendig er drevet av fleksibiliteten og interessante oppgaver, sier Ida Haavardsholm, leder for Akademikerne Næringsdrivende.

I VEKST: – Vi ser at mange velger å starte egne selskap, og slike plattformer fungerer som en terskelsenker, sier Ida Haavardsholm, leder for Akademikerne Næringsdrivende. Foto: Silje Sundt Kvadsheim

Spesielt de yngste drømmer om å jobbe for seg selv. Blant de under 35 år svarer 44 prosent at de kunne tenke seg å tilby tjenester som selvstendige næringsdrivende. Blant dem over 55 år er andelen 29 prosent.

Kraftig vekst

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at disse plattformselskapene i 2017 omsatte for rundt 750 millioner kroner i Norge.

– Fortsatt et det et forholdsvis lite fenomen, men mye tyder på at det kommer til å vokse, sier Haavardsholm.

– Vi ser at mange velger å starte egne selskap, og slike plattformer fungerer som en terskelsenker, fordi det blir lettere å vise frem hva man kan tilby. Noen velger å jobbe som selvstendig i perioder, og systemer som dette gjør det lettere å gå inn og ut av selvstendighet.

Men det er ikke en fare for at tøff konkurranse, for eksempel fra arbeidskraft fra lavkostnadsland, kan føre til prispress på tjenestene?

– Så langt har vi ikke sett at det har vært et problem for akademikeryrkene, med dette er noe vi må følge med på.

– Slik vi ser det nå, er dette noe positivt og interessant, og det gjør kontakten mellom oppdragsgiver og oppdragstager tettere, og man kutter dyre mellomledd.

– Vi tror ikke dette vil overta arbeidsmarkedet, men at det kan fungere som et supplement til faste ansettelser.

Nettverk

Slike plattformer kan også være et nettverk, der man kommer i kontakt med andre fagfolk i samme situasjon.

– Vi chatter med hverandre, og spør hverandre om praktiske ting. Dermed har jeg et kollegium, sier Eng.

– For på enkelte områder kan det jo bli litt ensomt å drive for meg selv, sier hun.

Akademikerne er opptatt av å sikre like vilkår til dem som velger å jobbe som selvstendige, og dem som er i et normalt ansettelsesforhold.

– Mange bekymrer seg for eksempel over muligheten for sykdom eller at barn skal bli syke, sier Ida Haavardsholm.

Pensjonstrøbbel

Sissel Eng har tegnet forsikring, både lovpålagt yrkesskadeforsikring og ekstra forsikringer. Og siden hun har organisert virksomheten som et AS, der hun selv er ansatt, er hun også omfattet av den vanlige sykelønnsordningen. Det er derimot ikke de som velger å organisere virksomheten gjennom et enkeltforetak.

– Men jeg skjønner ikke at det skal være så stor forskjell på å være selvstendig, og det å være ansatt med tanke på pensjon, sier Eng.

En selvstendig næringsdrivende kan spare inntil 7 prosent av lønnen mellom 1 og 12 G til pensjon.

For «vanlige ansatte» kan en bedrift i tillegg spare 18,1 prosent av lønnen mellom 7,1 G og 12 G. For dem er det også mulig å spare for den første G.