<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Unge kvinner mest opptatt av lønn

Unge kvinner legger større vekt på lønn ved valg av arbeidsgiver enn unge menn gjør, viser en fersk undersøkelse. 

Publisert 21. jan. 2020
Oppdatert 23. jan. 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 694 ord
VALGETS KVAL: Lønn står høyt på prioriteringslisten når unge kvinner skal velge arbeidsgiver.  Foto: Silje Sundt Kvadsheim

Unge kvinner er mer opptatt av lønn enn unge menn. Det viser en undersøkelse ManpowerGroup har gjennomført blant over 1.000 arbeidstagere i Norge og Sverige. 

Her svarer 20 prosent av kvinner mellom 25 og 34 at høyere lønn er den viktigste faktoren som kunne fått dem til å skifte jobb, mot 9 prosent av menn. Menn i samme aldersgruppe setter i stedet «å utvikle nye ferdigheter» øverst. I aldersgruppen 35 til 44 år svarte 22 prosent av kvinnene og 18 prosent av mennene at høyere lønn er den viktigste faktoren. 

– Jeg tror det har med å gjøre at unge, nyutdannede kvinner som skal ut i arbeidslivet har hørt siden de var små at deres mannlige kolleger kommer til å tjene mer enn dem, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup.

LIKESTILT: - Norge er blant de mest likestilte landene i verden, og de unge kvinnene er nok preget av det, sier Maalfrid Brath i ManpowerGroup. Foto: ManpowerGroup

– Derfor er de nok blitt mye mer bevisst på å kreve den lønnen de har krav på. Norge er blant de mest likestilte landene i verden, og de unge kvinnene er nok preget av det, sier hun.

Høyere lønn var også den viktigste faktoren for at yngre kvinner ville bli værende hos sin nåværende arbeidsgiver. Høyere lønn ble nevnt av 23 prosent av kvinner mellom 25 og 34 år, mot 12 prosent av menn. Med alderen blir også lønn viktigere: 32 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene svarte det samme i aldersgruppen 35 til 44 år.

Kompetanse på topp

– For mange arbeidstakere er lønn blitt en hygienefaktor. I stor grad får man det man har krav på, og på norske arbeidsplasser er lønnsforholdene forholdsvis transparente, sier Brath.

– Norske ansatte er opptatt av lønn, men de er minst like opptatt av kompetanseheving, og av karrieremuligheter.

Undersøkelsen viser at de unge er svært opptatt av hva de kan lære på en arbeidsplass. Er det ikke læringsmuligheter, velger de noe annet. 

– Skal en arbeidsgiver tiltrekke og beholde arbeidskraft i dag, er utviklingsmuligheter viktig både for kvinner og menn, sier Brath.

– Og det tror jeg også er viktig. Norske arbeidstakere må selv sørge for å lære ting, og å være ansettbare, ettersom de er mange store endringer i arbeidsmarkedet. Mobilitetskulturen gir mange nye muligheter for dem som er oppdatert.

– Undersøkelsen viser også hvor høyt norske ansatte verdsetter fleksibilitet. Både fleksibel arbeidstid, og mulighet for å jobbe fra et valgfritt sted, står høyt på ønskelisten for både kvinner og menn. Tankegangen om at det ikke er antall timer på kontoret som avgjør, men hva du faktisk leverer, preger også det norske arbeidslivet stadig mer.

Høyere utdannelse

Undersøkelsen viser altså at yngre kvinner er mer opptatt av lønn enn yngre menn. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at flere kvinner enn menn tar høyere utdannelse. I aldersgruppen 19 til 24 tok i 2018 42,8 prosent av kvinnene høyere utdannelse, mot 28,4 prosent av mennene.   

– Hva kan da årsaken være til at statistikken fortsatt viser at menn tjener mer enn kvinner?

– Jeg tror det først og fremst har med bransjer å gjøre, sier Brath. 

– Mange kvinner har tradisjonelt valgt yrker i bransjer med lavere lønn, for eksempel i helse- og omsorgssektoren. Men også valg av stillingstyper kan påvirke lønnsforskjellen mellom kjønnene.

– Kan det være at menn, i snitt, er flinkere til å fremforhandle høyere lønn?

– Det kan være at damer kan være litt mer forsiktige enn menn, men så er det også store forskjeller mellom individer av begge kjønn. Jeg tror det uansett kjønn er viktig å si ifra hvis man ikke er fornøyd.

Kjønnsregnskap

Fra i år må større norske bedrifter legge frem et «kjønnsregnskap». Her må bedriftene rapportere blant annet om lønnsnivåene for henholdsvis kvinner og menn på ulike nivåer i bedriften, hvor i hierarkiet menn og kvinner er innplassert, hvem som tar ut foreldrepermisjon og hvor lenge, og en oversikt over deltidsbruk. 

– Det jeg synes er bra med et slikt regnskap, er at vi får et godt faktagrunnlag, slik at vi kan få en god debatt, sier Brath. 

– På dette området kan det være mye synsing, og da er det bra mer mer fakta.