Forskning på ledere: - Risikerer egen helse

Toppledere som forsøker å kontrollere alt, løper en stor risiko for egen helse, viser en nylig presentert studie. 

MÅ FREMSTÅ STERK: - En toppleder skal jo være den sterke utad, og er ofte svært synlig i media, sier Ole Petter Anfinsen ved Henley Business School. Foto: Kjetil Muri Skarstein
Arbeidsliv

Det blåser på toppene» sier et uttrykk, og det viser også fersk forskning fra Ole Petter Anfinsen ved Henley Business School i England.

Under en internasjonal forskningskonferanse presenterte han nylig et pilotstudie i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid. Flere toppsjefer i store internasjonale selskaper er intervjuet med en spesiell intervjumetodikk, og Anfinsen har sett på hvordan toppledere håndterer usikkerhet og uregelmessigheter i hverdagen, og hvordan dette påvirker fysisk og psykisk helse.

– Ledere må bli komfortable med usikkerhet og det faktum at de ikke kan kontrollere alt, ellers er det risiko for egen helse, sier Ole Petter Anfinsen.

– Hvor mye lederen blir påvirket av usikkerhet og uregelmessigheter avhenger både av personlighetstrekk, nivå av selvbevissthet og av i hvilken grad lederen tar hensyn til sin egen fysiske og psykiske helse; ved å spise sunt, være i fysisk aktivitet og sove nok.

Beskytter mot stress

Å være bevisst sine egne styrker og svakheter ser ut til å være et sentralt punkt for at lederen skal takle usikkerhet.

– Det ser ut til å være en av variablene som blant annet beskytter mot stress, utvikling av angst og depresjon. Å ha noen å snakke med og støtte seg til som man stoler på, har også en positiv innvirkning, sier han.

Anfinsen påpeker at det ikke er så lett for mange ledere.

– En toppleder skal jo være den sterke utad, og er ofte svært synlig i media. Topplederen ønsker også å fremstå som sterk overfor styret, for blir det usikkerhet mellom leder og styret, kan det få store konsekvenser.

Noen av lederne Anfinsen har intervjuet har derfor valgt seg ut personer utenfor bedriften som støttespillere.

– Noen har en form for et «personlig styre», andre benytter en psykolog eller en venn. Det sentrale er at de velger en eller flere personer som de kan snakke med og stoler på.

Mange bedrifter har en psykolog eller en coach de ansatte kan snakke med, men toppsjefene benytter seg sjelden av slike tjenester i regi av bedriften.

Tyngst i begynnelsen

Anfinsen trekker også frem personlighetstrekk som avgjørende for å takle usikkerhet.

– Behov for å kontrollere alle faktorer er et personlighetstrekk som er vanskelig å kombinere med å lede i usikkerhet, spesielt i et marked preget av økonomiske svingninger og politisk ustabilitet.

Nervøsitet og lav selvtillit er andre faktorer som kan bidra til ekstra stress i en lederposisjon.

Betyr det at noen personlighetstyper ikke er egnet til å være ledere?

– Jeg tror mye kan læres og at det er mulig å vokse i lederrollen, men det er også nødvendig å ha et talent, sier han.

– Men nesten alle synes lederansvaret er tyngst i begynnelsen. Det er ikke så rart, ettersom disse lederne hele tiden tar beslutninger som kan få store konsekvenser. Men de må lære seg å ikke ta med seg problemene hjem, sier han.

Glemmer søvn

Anfinsens studier viser også at ledere har en tendens til å glemme, eller fortrenge, godt dokumentert kunnskap.

– Dårlig kosthold, for lite fysisk aktivitet og for lite søvn kan føre til både sykdom, stress og utbrenthet.

– Likevel er det mange som ikke tar hensyn til dette, noe som påvirker bedriften negativt gjennom manglende prestasjon og fokus, sier han.

Studien er gjennomført under veiledning av Professor Andrew Kakabadse og Dr. Caroline Rook.

– I hvilken grad bidrar en bedriftskultur til å skape, eller redusere stresset og den negative påvirkningen på lederen og de ansatte?

– Dette pilotstudiet sier ikke så mye om selve kulturen i bedriftene, isolert sett, ettersom jeg har forsket på individet. Men gjennom et studium jeg har tatt via Harvard University har jeg sett på dette med bedriftskultur og helse, og jeg vil si at det er veldig viktig å bygge opp en kultur basert på mange av de samme faktorene med helse i fokus. Lederen har i den sammenhengen en veldig viktig rolle og et stort ansvar, med tanke på både bedriftskultur og miljø. Hvis lederen for eksempel konstant sender mail sent på kvelden eller midt på natten, kan det skape en usikkerhet i organisasjonen rundt når man venter svar. Det handler om grensesetting og forventningstyring, både for seg selv og ansatte.

– Men først og fremst må ledere bli flinke til å sette grenser for seg selv, for det er ingen andre der til å gjøre det for dem.

ledelse
ole petter anfinsen
Nyheter
Arbeidsliv
Karriere