– Vi får veldig mange telefoner og spørsmål knyttet til restriksjoner i forbindelse med coronautbruddet, sier Bjørn Ofstad, partner og advokat i Deloitte Advokatfirma.
Det er ikke så rart. En rekke nordmenn er nå i coronakarantene, og kan ikke møte på jobben. Andre er coronafaste i utlandet, eller de har planlagt en feriereise til et område med coronasmitte.
Fritid eller jobb?
– Skillet mellom arbeid og fritid er allerede vanskelig, og det utfordres ekstra i disse dager, sier Ofstad.
Svært mange bedrifter har innført reiseforbud eller reiserestriksjoner for sine ansatte i arbeidstiden. Men hva med på fritiden?
– I utgangspunktet kan ikke arbeidsgiveren blande seg bort i hva du gjør på fritiden, men her kommer vi i et tvilstilfelle.
– Dersom den ansatte velger å reise til et risikoutsatt område, og ikke har mulighet for hjemmekontor etterpå, risikerer vedkommende å måtte sitte i karantene etter legens anbefaling, og arbeidsgiveren har plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.
– Samtidig vil arbeidsgiveren få et problem med for lav bemanning. Vi mener at det dermed kan være tilfeller hvor arbeidsgiveren kan nekte ansatte å reise privat, sier han.
Han trekker en parallell til ytringsfriheten.
– Selv om vi har ytringsfrihet i Norge, kan ikke en ansatt offentlig uttale seg om hva som helst. Alle ansatte har retter og plikter, og det er noe som heter lojalitet, sier han.
– Men hvis arbeidsgiveren nekter den ansatte å reise på en forhåndsbetalt ferie, kan han da kreve at arbeidsgiveren dekker regningen?
– Det spørsmålet er enda vanskeligere. Her må det nok gjøres en konkret vurdering av situasjonen, hvor viktig det er at den ansatte er på jobb, og hvor viktig reisen er for den ansatte. Jeg er fristet til å si at det i enkelte tilfeller kan være fornuftig at arbeidsgiver dekker kostnaden, sier han.
Kan man nekte?
Et annet vanskelig tilfelle som kan oppstå, er hvis det er nødvendig for arbeidsgiveren å sende en ansatt på et viktig oppdrag til et virusrammet land. Kan den ansatte da nekte å reise?
– Hvis arbeidstageren nekter å reise, er spørsmålet om arbeidsgiveren i kraft av styringsretten kan pålegge den ansatte å reise likevel. Det må vurderes konkret, mener han.
– Arbeidsgiveren må vurdere om den ansatte vil ha et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø på reisen, hvor høy risiko det er for smittefare, og om det finnes andre alternativer enn å reise, sier han.
Permitteringer
For enkelte bedrifter kan det også være aktuelt å permittere ansatte på grunn av coronaviruset.
– Hvis virksomheten helt eller delvis må innstille driften fordi de ansatte må holdes i hjemmekarantene, kan arbeidsgiver ha rett til å permittere de ansatte med to dagers varslingsfrist, sier han.
At fristen bare er to dager, skyldes at et epidemiutbrudd blir sett på som force majeure.
– Det er imidlertid usikkert om den korte varslingsfristen vil gjelde dersom arbeidsgiver må permittere på grunn av frykt blant befolkning som fører til mindre etterspørsel og tap av driftsinntekter. I slike tilfeller må arbeidsgiver vurdere om det foreligger saklig grunnlag for permittering, og antageligvis følge den ordinære varslingsfristen på 14 dager.
I begge tilfeller må arbeidsgiver betale lønn i arbeidsgiverperioden på 15 dager.
Sykepenger
En rekke bedrifter har nå, slik som Ullevål sykehus, innført 14 dagers karantene for alle som har vært i et smitteområde.
– Hvis en ansatt må være i hjemmekarantene fordi vedkommende har vært i et virusrammet land, og legen mener at han eller hun kan være smittebærer, har han eller hun rett på sykepenger. Arbeidstageren må da levere sykemelding, sier han.
Har den ansatte hjemmekontor, kan det ikke kreves sykepenger.
Ofstad innrømmer at situasjonen nå kan se uoversiktlig ut.
– Vi anbefaler alle arbeidsgivere som er sårbare å lage en strategi for dette, det kan være små grep som skal til, sier han.
– Arbeidsgivere bør også følge med på oppdateringer fra NAV, det er ikke utelukket at det kan være mulig å få refundert utbetalt lønn i en karanteneperiode.
