Norge dårligst i bærekraftsundersøkelse

Norge er dårligst i den nordiske klassen når det kommer til oppstartsbedrifter som skal løse FNs bærekraftsmål. Ifølge Danske Banks Johanna Herbst er hovedårsaken mindre tilgjengelig risikokapital.

POSITIV UTVIKLING: I undersøkelsen om oppstartsbedrifter fra Danske Bank kommer det frem at antallet kvinnelige gründere øker. Bærekraft-ansvarlig Johanna Hedström Herbst forteller at det er størst andel kvinner innen no-tech eller low-tech.  Foto: Danske Bank
Arbeidsliv

– Vi har intervjuet alle bærekraftige oppstartsbedrifter i Norden, og ser at det er et ganske umodent økosystem for oppstartsbedrifter av denne typen, sier Johanna Herbst, som er leder for bærekraftsområdet i Danske Bank i Norge.

I en fersk undersøkelse banken har utført blant 1.018 nordiske oppstartsbedrifter som jobber med bærekraftige løsninger, definert ut fra FNs bærekraftsmål, er bare 16 prosent av disse norske.

På toppen ligger Danmark, som har 35 prosent av oppstartsselskapene, mens Sverige står for 27 prosent. Finland har en andel på 21 prosent.

– Hvorfor er det færre slike selskaper i Norge?

– Det vi ser på generell basis er at det er mindre tilgjengelig risikokapital i Norge sammenlignet med det øvrige nordiske markedet. I Sverige har markedet kommet lengre, der har enkelte investorer gjort exit fra tidligere oppstartsprosjekter og investert videre, sier Herbst.

– I tillegg har bærekraft vært på agendaen et par år tidligere enn i Norge. Men også i Norge er antallet bærekraftige oppstartsbedrifter på vei opp, fortsetter hun.

Myte om lønnsomhet

I undersøkelsen har Danske Bank tatt for seg ti myter om oppstartsbedrifter av denne typen, og sett på om de holder vann eller ei. Blant mytene som er blitt avkreftet, er oppfatningen om at selskapene setter bærekraft foran økonomiske resultater.

– Er de bærekraftige oppstartsbedriftene mindre lønnsomme enn andre oppstartsbedrifter?

– Vi har sett på lønnsomhet versus forretningsidé, og funnet at lønnsomheten ikke går på bekostning av selskapenes visjon, De klarer å tjene penger også på bærekraftige produkter eller løsninger, blant annet fordi konsumentene er villige til å betale for dette, sier Herbst.

Hun trekker frem at mange av oppstartsbedriftene er kostnadseffektive, noe som også har en positiv effekt på lønnsomheten.

– Noen ser på bærekraftige investeringer som veldedighet, men undersøkelsen viser at bedriftene ikke bare jobber for å nå FNs bærekraftsmål men også for å få avkastning. Slike investeringer er hverken mer risikable enn investeringer i start-ups generelt eller veldedighet, påpeker Herbst.

– Vi ser at mange oppstartsbedrifter utfordrer eksisterende selskaper, og flytter dem med ny teknologi. Derfor er det viktig å få både investorer og etablerte selskaper til å åpne øynene, mener hun.

Flere kvinner

En stor endring fra da tilsvarende undersøkelse ble utført i fjor, er andelen kvinnelige gründere. For mens det i 2019 var 14 prosent kvinner som stod bak en bærekraftig oppstartsbedrift, har andelen i år hoppet til 24 prosent.

Noe av økningen kan forklares med at grunnlaget for undersøkelsen er endret, blant annet med flere respondenter, men likevel er endringen markant.

– Selv om det fremdeles er færre kvinnelige enn mannlige gründere av de bærekraftige oppstartsbedriftene, er det flere enn på generell basis. Trenden går dessuten i riktig retning, sier Herbst.

Til sammenligning er det rundt 11 prosent kvinnelige gründere i oppstartsbedrifter generelt. Den største kvinneandelen er i programmering, der 45 prosent av selskapene er grunnlagt av en kvinne. Også innen online-innhold, event og konsument-løsninger er det flere kvinner enn på andre områder.

– Vi ser at kvinner er mer aktive innen low-tech og no-tech enn i typiske tyngre teknologiselskaper, forklarer Herbst.

Lokalt fremfor globalt

En annen myte er at de nordiske bærekraftsbedriftene kun fokuserer på å løse globale utfordringer. Dette viser seg også å ikke stemme, i hvert fall i stor grad. For selv om enkelte selskaper jobber med globale problemer som å få ned antallet fattige og skaffe renere vann og mat, er det en overvekt av bedriftene som har et lokalt fokus.

– En overvekt av selskapene jobber med å løse problemer vi har her, som forbedrer hverdag og nærmiljøet. Bedriftene ønsker å løse lokale utfordringer, forklarer Herbst.

FNS bærekraftsmål tar for seg overordnede miljøspørsmål, men inneholder også velferdsutfordringer. Og ifølge Danske Bank er det nettopp innen velferdsområdet mange av de nordiske bærekraftsbedriftene opererer. Rundt 21 prosent av selskapene oppgir velferd som sin bransje.

En like stor andel har bærekraftig forbruk og produksjon som sitt område, mens henholdsvis 11 og 10 prosent av selskapene driver med løsninger innen ren energi og bærekraftige byer og lokalsamfunn.