– Vi har aldri opplevd større usikkerhet i arbeidsmarkedet, hverken her i Norge eller på verdensbasis. Det er likevel ikke så overraskende, gitt situasjonen vi er i under coronakrisen, sier YS-nestleder Hans-Erik Skjæggerud til NTB.
I hovedorganisasjonens arbeidslivsundersøkelse, som er blitt gjennomført hvert år siden 2009, svarer i år signifikant flere at de mener det er risiko for at de vil være arbeidsledig om fem år. I tillegg er det et fall i hvor enkelt arbeidstagerne mener det vil være å finne en ny og like god jobb som den de har.
Undersøkelsen er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondentpanel, og ble sendt ut i mars og april. I april mottok fire ganger så mange dagpenger som før coronakrisen, og arbeidsledigheten var på det høyeste nivået siden annen verdenskrig.
– Reell bekymring
Etter april har ledigheten falt. I juli var 139.800 personer registrert som helt arbeidsledige hos NAV. Det tilsvarer 4,9 prosent av arbeidsstyrken. I et historisk perspektiv er likevel ledigheten fremdeles svært høy.
– Arbeidsledighetstallene viser at bekymringen for å miste jobben er reell, sier Skjæggerud.
De som er mest bekymret for å miste jobben, er ansatte innen reiseliv, hotell, restaurant og serveringsbransjen, varehandel og butikk, forretningsmessig service, media og PR.
Dette er også noen av bransjene som har vært hardest rammet av permitteringer og oppsigelser under coronakrisen.
– Det som kjennetegner dem som er bekymret, er at de jobber i tjenestesektoren. I coronatiden er det blitt vanskeligere for disse å selge tjenester til folk. I tillegg ser vi at bekymringen blant mange som jobber i eksportindustrien øker, noe som er naturlig når handelen med andre økonomier går ned, sier Skjæggerud.
I undersøkelsen kommer det samtidig frem at nordmenn ikke generelt er redde for å miste jobben, selv om bekymringen er økende.
Største trusselen mot arbeidslivet i nyere tid
Bekymringen for å miste jobben er nå også høyere enn under finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014/2015.
– Er coronautbruddet den største trusselen mot arbeidslivet vi har sett i nyere tid?
– Ja, det vil jeg si. Jeg har vært engasjert i dette i 20 år, og har ikke vært borti en situasjon som har slått så sterkt ut tidligere. Da finanskrisen kom visste man at økonomien går gjennom opp- og nedturer, og mange regnet med at det ville bedre seg etter hvert. Nå er vi i en helt spesiell situasjon, og vi vet ikke hvordan det vil ende.
Skjæggerud er tydelig på at det ikke er nok å sette inn virkemidler for å opprettholde ansettelser og aktivitet i bedriftene gjennom coronakrisen.
– Myndighetene har gjort mye bra, men man må vurdere effektene av det man har gjort og ta kjappe endringsbeslutninger. I det lengre løpet er det behov for kompetanseutvikling i hele arbeidslivet. Vi vet ikke hva som venter oss om noen måneder eller år, men vi vet at vi vil fortsatt trenge kunnskap og kompetanse fremover skal Norge fortsatt hevde seg som en produktiv og innovativ økonomi, sier YS-nestleder Hans-Erik Skjæggerud.
