<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene

Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ligger an til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene.

Publisert 2. sep. 2020
Oppdatert 2. sep. 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 369 ord
Article lead
lead
LA FREM RESULTAT: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte onsdag resultatet av trygdeoppgjøret. Foto: NTB Scanpix
LA FREM RESULTAT: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte onsdag resultatet av trygdeoppgjøret. Foto: NTB Scanpix

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la onsdag frem resultatet av årets trygdeoppgjør, som omfatter én million trygdemottagere og pensjonister.

Alderspensjonen under utbetaling får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, heter det.

På spørsmål bekreftet Isaksen at prisveksten trolig vil øke noe mer enn lønnsveksten for pensjonistene.

– Pensjonistene får mer penger, men prisveksten sånn det ser ut nå vil kanskje øke noe mer enn pensjonene øker, sa statsråden.

Nedgang

Oppgjøret innebærer at grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent, fra 99.858 kroner til 101.351 kroner.

Alderspensjon under utbetaling får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir 1,2 prosent.

Årets oppgjør i det såkalte frontfaget, som omfatter konkurranseutsatt industri, endte på en lønnsvekst på 1,7 prosent. Frontfaget er retningsgivende for de øvrige oppgjørene og ble lagt til grunn for trygdeoppgjøret.

Bakteppet er en anslått prisvekst på 1,4 prosent i år, og dermed får lønnsmottagerne trolig en svak reallønnsvekst. For pensjonistene vil det derimot gå motsatt vei.

– Til tross for at oppgjøret har medført at pensjonene er regulert lavere enn prisveksten i fem av de siste seks årene, griper ikke regjeringen inn, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Han anslår en reallønnsnedgang på 0,15 prosent.

– Pensjonistene får ikke ta del i velstandsutviklingen på samme nivå som samfunnet for øvrig, og det er et system vi ikke aksepterer, sier Davidsen.

Fem av seks år

I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft.

Grunnen til at pensjonistene ofte har sakket akterut, er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosentpoeng. Uføretrygd, som også omfattes av trygdeoppgjøret, reguleres derimot med lønnsveksten.

Pensjonistforbundet la før årets oppgjør krav om at underreguleringen på 0,75 prosentpoeng oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottagere.

De krevde også at frontfagsoppgjøret legges til grunn for årets oppgjør, midler til reformer for eldre og uføre, at trygdeoppgjøret behandles i Stortinget, og at uføres alderspensjon må skjermes mot levealdersjusteringen.

Tallgrunnlaget for oppgjøret har vært drøftet med totalt ti ulike organisasjoner tirsdag og onsdag.