Lette etter trygghet i team, fant en berg- og dalbane

Da NHH-stipendiat Bård Fyhn analyserte den psykologiske tryggheten i ulike team under coronapandemien, fant han resultater som sprikte i alle retninger. 

UTRYGG PÅ HJEMMEKONTOR: - I og med at psykologisk trygghet er en ferskvare, kan den også bygges opp igjen, sier Bård Fyhn.  Foto: NTB
Arbeidsliv

Bård Fyhn ved Norges Handelshøyskole jobber med en doktorgrad om hvordan psykologisk trygghet utvikles i team. Han kunne neppe få en mer spennende periode å forske på, enn da hele Norge ble sittende på hjemmekontor.

– Det var på et vis flaks i uflaks, sier han, som var godt i gang med arbeidet før pandemien spredte seg.

Psykologisk trygghet er et begrep som handler om at man føler seg fri til å dele sine ideer, bekymringer og spørsmål. I en oppsiktsvekkende studie gjennomført av Google ble dette i 2016 trukket frem som avgjørende for vellykkede team, suksessfaktoren lå i hvordan teammedlemmene behandlet hverandre.

SPRIKENDE RESULTATER: - Selv om tryggheten faller hos noen, virker andre å ha klart seg og håndtert det bedre enn andre. Arbeidet fremover blir å forsøke finne ut hvorfor, sier Bård Fyhn ved NHH. Foto: Privat

– Siden det har mange organisasjoner fått øynene opp for psykologisk trygghet, og hvordan det kan hjelpe til at vi når målene våre lettere, sier Fyhn.

– I praksis går det ut på at team sammen kan utrette mer enn vi ville gjort individuelt. Men det forutsetter at alle teammedlemmene føler seg frie til å bidra. Hvis jeg bekymrer meg for hva du synes om meg, har jeg mindre energi til å gjøre den egentlige jobben min.

Det er ikke nødvendigvis fullt så enkelt som det høres ut. 

– Å bygge psykologisk trygghet i et team krever en innsats, men det gir avkastning over tid og er langt bedre enn ineffektive teamprosesser bygget på usikkerhet. I motsatt fall, hvis teammedlemmene ikke stoler på hverandre, risikerer man at noen ikke tør å spørre om hjelp, eller at sannheter ikke kommer frem. Og det kan få fatale konsekvenser, sier han.

For å undersøke hvordan psykologisk trygghet har utviklet seg over tid har han fulgt team i ulike kontekster, for eksempel militære, studenter og ansatte i private og offentlige bedrifter med jevnlige målinger.

En ferskvare

– Hva viser studiene så langt?

– De foreløpige resultatene viser at tryggheten hos mange falt betydelig i mars da Norge stengte ned, og rutinene ble endret. Men så steg tryggheten igjen hos mange. Det handlet om at det å stå sammen som team i en usikker tid ga trygghet, og bidro til dugnadsånd.

– Det jeg ser er at psykologisk trygghet er en ferskvare, som kan svinge raskt over tid, sier han.

– Et annet funn er at resultatene er sprikende. Selv om tryggheten faller hos noen, virker andre å ha klart seg og håndtert det bedre enn andre. Arbeidet fremover blir å forsøke finne ut hvorfor. 

Coronapandemien, digital kommunikasjon og hjemmekontor har uten tvil bydd på utfordringer.

– Det kan synes som de som hadde etablert gode relasjoner i teamet før coronaen traff oss har håndtert disse endringene og usikkerheten bedre enn de som ikke hadde det. Å bygge relasjoner over skjerm er utfordrende for mange av oss. Det er også i tråd med tidligere studier på virtuelle team, sier Fyhn. 

- Se den enkelte

Utover høsten har tryggheten på ny blitt utfordret, i tråd med smittespredning og hjemmekontor.

– Jeg anbefaler ledere mer enn noen gang å fokusere på å vise at de ser den enkelte og bryr seg, ikke bare anta at medarbeiderne vet det. Med mindre fysisk nærhet kan vi miste noe av den relasjonelle nærheten. Vi har et grunnleggende behov for å bli sett og anerkjent. Det er ekstremt viktig for å fungere godt i jobb, sier han.

En pågående masteroppgave fra NHH, som Fyhn veileder, viser også betydningen av det sosiale for å skape trygge team. Studentene Ida Munch Aanonsen og Kristoffer Fure har i sin oppgave fulgt tre team hos en stor finansiell bedrift under coronapandemien.

– Oppgaven viser at så lenge teamene jobbet tett og hadde hyppige møter, håndterte teamene overgangen til digitalt samarbeid bra. I perioder der det ble jobbet med rutinearbeid som krevde lite samarbeid, falt tryggheten og teamfølelsen i takt med den sosiale interaksjonen.

Ulik oppfatning

Fyhns målinger viser også store variasjoner.

– Psykologisk trygghet kan oppleves helt ulikt i ett og samme team, der en person er trygg er en annen utrygg. 

– Det viser at det er nødvendig å jobbe med at hele teamet skal være trygt, og at når vi trener team må vi også ha et individuelt tilsnitt.

Det er også viktig at teamdeltakerne stoler på hverandre.

– Skal et team ha psykologisk trygghet må medlemmene kjenne hverandre og utvikle noen relasjoner, og det er nødvendig med tydelige avklaringer og rollefordelinger. Alle må vite hva som forventes av dem, hvorfor de er der, og de må ville hverandre vel, sier han.

Tilgjengelighet

– Mange ledere har nå sikkert dårlig samvittighet, fordi de ikke har fulgt rådene dine gjennom pandemien. Er det for sent nå?

– Nei, det er aldri for sent. I og med at psykologisk trygghet er en ferskvare, kan den også bygges opp igjen. Da er det avgjørende som leder å gjøre seg tilgjengelig, vise at du oppriktig ønsker alles innspill, og vektlegge læring over evaluering, sier han.

– Jeg tror også at det i så stor grad som mulig er fornuftig å satse på en kombinasjon av digital og fysisk kontakt.

– Hva skjer når vi i 2021, forhåpentligvis, er tilbake til normalen igjen?

– Tryggheten vår ville nok ha variert gjennom 2020 også uten hjemmekontor og pandemi. Jeg tror det viktigste er å bygge en åpen kultur der vi setter ord på hva vi har erfart og hva som har vært vanskelig. Slik kan vi komme sterkere, og tryggere, ut av det. En av mine hypoteser, som vi får se om forskningen bekrefter, er at det å ha opplevd brudd på tryggheten kan medføre økt trygghet når det ordnet seg, sier Bård Fyhn.

Bård Fyhns tre tips til hvordan skape gode teams digitalt:

  1. Lag en teamkontrakt. La alle få være med å sette ord på hvordan de foretrekker å jobbe nå som rammevilkårene er endret. Eierskapsfølelse er avgjørende for effektivt samarbeid.
  2. Noen liker skjerm, andre frykter det. Sørg for at alle er med på det som skjer og ikke ligger forlatt i et bortgjemt breakout-room på Zoom. Og for all del unngå «Hva! Vet du ikke hvordan du gjør det?»-holdninger.
  3. Kombiner fysiske og digitale møter, så langt det lar seg gjøre med hensyn til smittevern. Team som regelmessig møtes fysisk viser seg i større grad å opprettholde den psykologiske tryggheten gjennom perioder uten slike møtepunkt.