På Finn.no er det nå utlyst rundt 17.000 ledige stillinger. Til sammenligning var det i februar 2019 utlyst 26.000 ledige stillinger i den samme portalen.
Samtidig er det langt flere som nå jakter på nye muligheter, enten det skyldes at de er arbeidsledige eller at de bare vil ha nye muligheter.
Linda Glomlien, kommunikasjonsrådgiver i Finn.no, opplyser om at jobbportalen hadde 31 prosent flere besøk i uke 52 i år enn i samme uke i 2019. Det ble dermed registrert hele 1,2 millioner besøk den uken.
– Helt siden i sommer har pilene pekt oppover igjen for jobbmarkedet, spesielt er det mye etterspørsel innen helsesektoren, sier hun.
Jurist er et av de mest populære søkeordene på Finn.no. Det samme er sjåfør, sykepleier, offshore og sommerjobb.
Behov i bygg
I dag er det flest stillingsannonser knyttet til jobber i bygg- og anleggsbransjen og innenfor IT. Disse to kategoriene har henholdsvis 1.359 og 1.017 annonser. Hver annonse kan imidlertid representere flere ledige stillinger.
Også innenfor helse og omsorg er det over 1.000 stillingsannonser som er lagt ut. Konsulent og rådgivning og industri og produksjon er andre bransjer som nå har et visst behov for arbeidskraft.
Antallet stillingsannonser etter bransje
| Bank, finans og forsikring | 354 |
| Butikk og varehandel | 516 |
| Bygg og anlegg | 1.356 |
| Forskning, utdanning og vitenskap | 394 |
| Helse og omsorg | 1.002 |
| Håndverkstjenester | 377 |
| Industri og produksjon | 636 |
| IT | 1.017 |
| IT – programvare | 488 |
| Konsulent og rådgivning | 793 |
| Offentlig administrasjon | 651 |
| Olje og gass | 444 |
| Transport og logistikk | 337 |
| Økonomi og regnskap | 411 |
195.000 ledige
Tidlig i desember var det hos NAV registrert 195.000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV.
«Etter økningen i november har antallet arbeidssøkere igjen begynt å gå sakte nedover de to siste ukene. Så langt i desember har det blitt om lag 1.300 færre arbeidssøkere. Vi ser at smitteverntiltakene som ble innført nasjonalt og lokalt i begynnelsen av november har fått betydelig mindre effekt på arbeidsmarkedet enn tiltakene som ble innført under den første smittebølgen», sa arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
108.300 personer er registrert som helt ledige hos NAV, ifølge foreløpige tall. Dette utgjør 3,8 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, er på 123.600 personer, eller 4,4 prosent av arbeidsstyrken.
I tillegg er 71.500 personer registrert som delvis arbeidsledige. Totalt er dermed 195.000 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV, noe som utgjør 6,9 prosent av arbeidsstyrken.
Permitterte
30.400 av de helt ledige er permitterte, og det samme gjelder for 31.500 av de delvis ledige.
Til sammen er 2,2 prosent av arbeidsstyrken permittert.
Andelen permitterte er høyest i Oslo, med 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Også Viken, med 2,4 prosent og Vestland med 2,2 prosent kommer høyt på listen. Lavest andel permitterte er det i Innlandet, med 1,3 prosent.
Målt etter sektor er det reiseliv og transport som har høyest andel permitterte, med 10,1 prosent av arbeidsstyrken. Hele 5,9 prosent av dem som oppgir å ha en posisjon som leder, er permittert, mens 3,2 prosent av ansatte innenfor kontorarbeid er det samme.
Mer optimisme
Rett før jul la ManpowerGroup frem sitt nyeste arbeidsmarkedsbarometer.
I dette kom det frem at arbeidsgivere er blitt mer optimistiske siden pandemien brøt ut, og forventer en liten bemanningsøkning i første kvartal 2021.
Netto bemanningsutsikter, som er forskjellen mellom andelene som skal opp- og nedbemanne, er +2 prosent, det høyeste siden krisen begynte.
Det er imidlertid store forskjeller mellom regioner og bransjer. Hotell- og restaurantbransjen er mest pessimistisk, med netto bemanningsutsikter på –7 prosent.
I byggebransjen og finans- og bedriftstjenestebransjen er det langt større fart, med netto bemanningsutsikter på +8 prosent for begge bransjene.
Ønsker fleksibilitet
I en annen ManpowerGroup-undersøkelse, med navnet WhatWorkersWant, kommer det frem hvordan pandemien har påvirket hvilke krav og forventninger arbeidstagere har til arbeidsgivere. Her påpekes det at det er skapt et større gap i arbeidsmarkedet, mellom dem som har hatt anledning til å jobbe hjemmefra, og dem som ikke har det. Ifølge undersøkelsen savner arbeidstagerne den sosiale arenaen, der de kan bruke arbeidsplassen for å treffe andre og samarbeide. De prioriterer i større grad egen fysisk og psykisk helse, men de ønsker å fortsette å kunne jobbe hjemmefra deler av tiden, og de ønsker fleksible arbeidstider for å få hverdagen til å gå opp.
