I følge en ny rapport fra OECD, har de statlige tiltakene som ble satt inn for å dempe ledighetsveksten reddet 21 millioner jobber, melder CNBC.
Det har ikke vært nok.
Rike og avanserte økonomier trues av stigende langsiktig arbeidsledighet. Så langt i coronapandemien har så mange som 22 millioner jobber har forsvunnet. Det er jobber som ikke kommer tilbake.
– Mange av jobbene som har forsvunnet under pandemikrisen forblir borte, sa Stephane Carcillo, leder for OECDs arbeids- og inntektsdivisjon, i en pressebriefing knyttet til rapporten.
I mai 2021 hadde arbeidsledighetsratene blant OECD-landene falt ned til 6,6 prosent – 1 prosent over ledigheten før pandemien. Blant de 22 millionene arbeidsløse i OECD-landene er 8 millioner arbeidsløse, og 14 millioner regnes som inaktive.
Asiatiske land ligger best an
I rapporten anslår OECD at arbeidsledigheten ikke vil nå de førpandemiske nivåene før tredje kvartal i 2023. Virkningen av den vedvarende arbeidsledigheten over tid vil hardest ramme sårbare, kvinner og ufaglærte – gruppene som er sterkest representert blant yrkene som har vært mest utsatt i løpet av pandemien.
Visse land, spesielt de fra Øst-Asia, har håndtert krisen bedre enn andre. De ligger best an til å vende tilbake til normalen først.
I følge siste ledighetstall fra NAV ligger Norge også godt an. Andelen av arbeidsstyrken i Norge som var helt ledige var på 2,9 prosent – godt under OECD-snittet. Andelen kvinner som var helt ledige lå på 2,6 prosent. Menn hadde en høyere andel på 3,1 prosent.
Blant delvis ledige var bordet snudd. Da var andelen delvis ledige menn på 2,2 prosent – under kvinners andel på 2,6 prosent.
Langtidseffekter for unge
Unge arbeidstakere har høyere sannsynlighet for å rammes hardere av ledigheten, relativt til hele den voksne arbeidsstyrken. Virkningen av pandemien på unge arbeidstakere har vært minst dobbelt så stor som for hele arbeidsstyrken. Unge fra Canada, USA, Mexico og Spania har i følge OECD vært hardest rammet.
– Unge vil merke arrene etter krisen i lang tid – spesielt i forbindelse med sysselsetting og lønn, sa Stefano Scarpetta, direktør for sysselsetting, arbeid og sosiale forhold ved OECD.
Etter finanskrisen i 2008 tok det ti år for at ledighetsnivåene blant unge nådde samme nivåer som før finanskrisen, ifølge tall fra OECD. En slik situasjon må ikke gjenta seg, i følge Scarpetta.
– Denne gangen må vi være bedre. Vi kan ikke la de unge bli like hardt påvirket – vi må investere i de unge, sa Scarpetta.