Forhandlere fra EU-rådet og EU-parlamentet ble sent natt til tirsdag enige om et forslag til nytt minstelønnsdirektiv.
– EU har levert på sitt løfte. De nye reglene om minstelønn vil hegne om arbeidets verdighet og sørge for at det lønner seg å jobbe. Dette vil gjøres i overensstemmelse med nasjonale tradisjoner og autonomien til arbeidslivets parter, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som selv fremmet forslaget om minstelønn høsten 2020.
Møter motstand
Forslaget møter imidlertid sterk motstand i Norden.
Fagbevegelsen og regjeringene i både Sverige og Danmark har motsatt seg en slik lovfesting av minstelønn. Frykten er at det vil undergrave den nordiske modellen der lønnsnivået fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
– Vi kommer til å foreslå for Riksdagen at Sverige stemmer nei til direktivet, sa den svenske arbeidsministeren Eva Nordmark på en pressekonferanse tirsdag.
– EU skal verken nå eller i fremtiden bestemme over hvordan vi fastsetter lønnen i Sverige. Lønnsutvikling er et spørsmål som bør bestemmes nasjonalt, sa hun.
Unntak
Likevel venter Nordmark at direktivet blir vedtatt når det skal til formell avstemming 16. juni.
Sverige har imidlertid fått forhandlet fram visse unntak for land med tariffavtalemodeller, opplyser arbeidsministeren. Dermed kommer ikke direktivet til å innlemmes i svensk lov, ifølge Nordmark.
EU-kommisjonen presiserer selv at direktivet ikke krever at medlemslandene innfører lovfestede minstelønninger, og at det heller ikke setter et felles minstelønnsnivå i hele EU.
– En trussel
Den svenske LO-lederen Susanna Gideonsson var også til stede på pressekonferansen tirsdag formiddag.
Hun kaller EU-direktivet en alvorlig trussel mot kollektive avtaler og utformingen av disse.
– Jeg ønsker velkommen arbeidsministerens tydelige beskjed om at regjeringen ikke vil foreslå endringer i svensk lov med bakgrunn i EUs minstelønnsdirektiv.
– Lønnsutviklingen i Sverige skal verken bestemmes i Brussel eller av svenske politikere, sa Gideonsson.
Danmark sier nei
Også Danmark kommer til å stemme imot den endelige avtalen om minstelønn, opplyser det danske arbeidsdepartementet til NTB.
– Helt overordnet er det vår oppfatning at avtalen ikke vil medføre at Danmark – eller andre land med lignende systemer – vil bli tvunget til å innføre en lovbestemt minstelønn. Det skyldes blant annet felles kamp mot direktivet fra Danmark og andre land, skriver departementet i en epost.
Arbeidslivets parter vil fortsatt være ansvarlige for lønnsdannelse i Danmark, slår departementet fast.
Nestleder Bente Sorgenfrey i Fagbevægelsens Hovedorganisation, tilsvarende dansk LO, sier til NTB at den danske fagbevegelsen har motsatt seg minstelønnsdirektivet av litt andre grunner enn i Sverige.
– Vi er prinsipielt imot denne traktaten fordi vi mener EU blander seg i lønnsforhold. Vi frykter hva de vil beslutte neste gang, sier hun.
Tre krav
Det nye EU-direktivet inneholder tre overordnede krav om minstelønn:
Kan få følger i Norge
Den norske regjeringen mener direktivet ikke må innføres i Norge ettersom det ikke omfattes av EØS-avtalen. Ifølge FriFagbevegelse kan det likevel få følger for Norge dersom det blir rettsavgjørelser knyttet til direktivet i EU- eller Efta-domstolen.
LO-sekretær Are Tomasgard sier LO støtter regjeringens vurdering.
– Direktivet har, i tråd uttalelser fra alle involverte EU-institusjoner, et særlig sosialpolitisk formål og er dermed ikke rettet inn mot funksjonen av det indre marked.
– Et slikt formål har heller ingen tilsvarende hjemmel i EØS-avtalen. Dermed vil det være uaktuelt å ta direktivet inn i EØS-avtalen, sier Tomasgard, som mener det er for tidlig å si hvorvidt direktivet har konsekvenser for norsk rett.
NTB
