Baltzersen vil bremse billån

Etter boliglån og forbrukslån er turen kommet til billån, mener Finanstilsynet, som varsler forslag til strengere regler.

1-2-3: Først fikk han regulert boliglån og forbrukslån. Nå vil Morten Baltzersen bremse også billån.  Foto: Iván Kverme
Bank

Finanstilsynet nøyer seg ikke med å anbefale innstramminger i forskriften for boliglån (se egen sak).

«Lån med annen sikkerhet enn bolig (billån m.v.) er ikke regulert, og det er en fare for at dette markedet vil vokse sterkt og tiltrekke seg sårbare låntagere», skriver tilsynsdirektør Morten Baltzersen i sitt brev om boliglånsforskriften til Finansdepartementet.

Bremses: Enten man vil kjøpe Mercedes-Benz' nye elbil EQC eller noe langt rimeligere, ligger det an til strammere adgang til lån. Foto: Håkon Sæbø

«Finanstilsynet vil vurdere behovet for å forskriftsregulere lån med annen sikkerhet enn bolig, og eventuelt komme tilbake med forslag», varsler Baltzersen.

Fikk forskriften

Når Tilsynet tidligere har «vurdert behovet» og varslet «eventuelle forslag», har det stort sett endt opp med konkrete forslag.

Som nesten helt fersk finansminister møtte Siv Jensen i januar 2014 forslag om å innføre strengere egenkapitalkrav for boliglån. Forslagsstiller var selvsagt Finanstilsynet. 

Spriket mellom Jensen og Baltzersen var tydelig, men i 2015 ble så den første og midlertidige boliglånsforskriften likevel innført, temmelig likt som Finanstilsynet hadde foreslått.

Denne forskriften ble fornyet, og strammet til, i januar 2017, før dagens forskrift trådte i kraft sommeren 2018, med blant annet særlig strenge krav for lån i Oslo.

Ikke enige

Forut for Finanstilsynets råd om en strammere boliglånsforskrift, mottok tilsynet også brev fra Norges Bank, som i slike saker er underordnet Finanstilsynet.

Som ved de foregående endringene i boliglånsforskriften, spriker de to myndighetene. 

Finanstilsynet vil stramme inn på bankenes fleksibilitetskvote, mens Norges Bank mener dagens kvote fungerer greit nok. Der Finanstilsynet vil stramme inn på inntektsbegrensningen for boliglån, vil Norges Bank videreføre dagens makstak på 5 ganger brutto inntekt.

Begge myndighetene er imidlertid enige om at de særlige reglene for Oslo bør oppheves.

«Forskriftsregulering er et generelt virkemiddel for å påvirke bankenes utlånspraksis, og er etter Finanstilsynets vurdering ikke egnet til å finstyre kreditt- og boligprissyklusen eller geografiske delmarkeder», skriver Baltzersen.

«Etter Norges Banks vurdering bør kravene i forskriften være de samme over hele landet», heter det i brevet fra sentralbanksjef Øystein Olsen, som fortsetter «Myndighetene bør ikke ha som ambisjon å finstyre utviklingen i boligpriser og kreditt». Dette bør bety, mener både Tilsynet og Banken, at forskriften gjøres mer generell, men også varig.

Jensen overkjørte råd

Da den gjeldende forskriften ble fastsatt i juni 2018, valgte finansminister Siv Jensen å overkjøre rådene og forslagene fra både Finanstilsynet og Norges Bank på enkelte punkter. 

Ingen av de to myndighetene ønsket særkrav for kjøp av sekundærboliger i Oslo, og ingen av dem ønsket en mindre fleksibilitetskvote for Oslo enn ellers i landet, slik utfallet ble.

«Det skyldes den siste tidens prisvekst i Oslo,» forklarte Jensen overfor Finansavisen i juli 2018.

Samtidig ignorerte Jensen også anbefalingen om å gjøre forskriften permanent.

finanstilsynet
boliglånsforskriften
forskrift
finansdepartementet
siv jensen
norges bank
Nyheter
Bank