– Småbankene tvinges til konsolideringer

Kredittanalytiker Geir Kristiansen ser økt sannsynlighet for at flere småbanker må søke sammen eller bli kjøpt opp av større banker.

FRYKTER FOR SMÅBANKENE: Kredittanalytiker Geir Kristiansen.  Foto: Are Haram
Bank

Kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating (NCR) føyer seg inn i rekken av personer som ser mørkere skyer på småsparebankenes himmel.

– Når norske myndigheter nå vil tilpasse dagens kapitaldekningsregelverk i Norge for å møte endringene i det sentrale EU-regelverket, kommer de til å legge ytterligere en sten til byrden for de minste sparebankene, sier han, og legger til:

– Småbankene kommer til å få en vanskeligere konkurransesituasjon, og endringene vil kunne dytte de små sparebankene inn i konsolideringer eller tvinge de til å bli kjøpt opp.

Gir med én hånd, tar med tre

De største bankene i landet får, under Finanstilsynets overvåkning, legge sine egne modeller til grunn for bankens risikovekter, de er såkalte IRB-banker. Disse risikovektene brukes til å veie bankenes utlån og engasjementer, og oppsummert gir de bankens risikovektede balanse. Kravet til den rene kjernekapitaldekning på X antall prosent av den risikovektede balansen dikterer så hvor mange milliarder kroner banken må holde i egenkapital og sikkerhet for sin drift.

EUs banktilsyn vil nå innføre gulv som sier hvor lav vekting IRB-bankene kan bruke for å temme de større europeiske bankene, men det får tilsynsfolket her til lands seg til å rive i håret.

Norske banker har allerede i flere år vært tvunget til å forholde seg et gulv for hvor lav den risikovektede balansen kan være, men dette Basel I-gulvet vil nå bli tatt bort.

Det vil medføre at IRB-bankene kan frigjøre egenkapital som følge av EUs Basel IV-regelverk. For Finanstilsynet blir det enda verre når EU også innfører rabatterte risikovekter for utlån til SMB-bedrifter, som vil gjelde både for IRB-bankene og de andre standardiserte bankene.

Finansdepartementet har beregnet at bortfallet av Basel I-gulvet og innføringen av SMB-rabatten gir en økning i norske bankers rene kjernekapitaldekning på ca. 1,3 prosentpoeng i gjennomsnitt.

Finansdepartementet foreslå derfor at den rene kjernekapitaldekningen opprettholdes ved at kravet til systemisk risikobuffer økes med 1,5 prosentpoeng. I tillegg har Norges Bank økt den motsykliske bufferen med 0,5 prosentpoeng fra årsskiftet, og det er ventet at Finanstilsynet vil pålegge bankene en ekstra buffer på 1 prosentpoeng.

Kristiansen påpeker at dette kommer til å innebære en kraftig netto innstramming av kapitalkravene.

Dessuten vil endringene i risikovekter slå ulikt ut for de ulike bankene, mens økningen i kapitalkrav vil være det samme for alle bankene.

Distriktsbankene i knestående

På den positive siden for norske banker: De utenlandske bankene som operer i Norge kan få likere regelverk å forholde seg til. Forskjellige risikovekter har gitt svært ulik praktisk for bankenes marginallån.

Men verst vil det igjen gå ut over de minste bankene. Som i dette tilfellet vil det si nær sagt alle sparebankene, da de aller fleste bruker standardiserte sjablonger for å finne sine risikovekter og ikke IRB-metoden.

For en måned siden uttalte adm. direktør Hege Toft-Karlsen i Eika Gruppen, som eies av de minste sparebankene landet, til Dagens Næringsliv:

«Vi blir straffet for en lettelse vi ikke får. Forslaget som ligger der er direkte urimelig og distriktsfiendtlig.»

Kristiansen støtter Toft-Karlsen:

– Det vil bli større forskjell i kapitalkrav mellom IRB-banker og standard-banker, og dermed vil standard-bankene få tøffere motstand i den daglige konkurransen. Mange av disse bankene har allerede med dagens kapitalkrav vanskelig for å oppnå en tilfredsstillende avkastning på kapitalen.

Blant bankene i Kristiansens seneste analyse er det bare BN Bank som vil få lavere kapitalkrav.

Nyheter
Bank