Bank Norwegian har sett dobbeltelling i gjeldsregistrene

Bank Norwegian hevder en del av utlånene telles dobbelt i gjeldsregistrene. Hos Evrys gjeldsregister bekreftes observasjonen.

ULIKE TALL: Adm. direktør Tine Wollebekk har funnet at avvikende tall fra sine egne i offisielle kilder.  Foto: Iván Kverme
Bank

Tidligere denne uken kunne Gjeldsregisteret, som eies av Evry, offentliggjøre sin første oppsummering fra samtlige 162 innrapporterte kilder på usikret gjeld. Evrys tilbyder slo dermed sin argeste konkurrent i Finans Norge, da den er den første til å gi et totaltall for markedet for forbrukslån i Norge.

Gjeldsregistrene har vært et gjentagende tema under forbrukslånsbankenes investor- og analytikerpresentasjoner de seneste årene, og så også denne uken på BRAbank og Bank Norwegians presentasjoner.

Fra å ha skapt frykt for at de vil bremse opp markedet, er registrene blitt ansett som et nyttig verktøy i kredittvurderingene. Men det er også blitt diskusjoner om registrenes tellemetode.

Nye definisjoner

Under sin kvartalspresentasjon onsdag uttalte banksjef Tine Wollebekk at statistikken trolig inneholder medlåntagere, som er nytt sammenlignet med Finanstilsynets statistikk. Dette skal ifølge Wollebekk medfører at noen lån telles to ganger.

Ifølge Gjeldsregisteret er det totale usikrede gjeldsmarkedet i Norge på 169,7 milliarder kroner, som først ble omtalt av E24.

Dette er en kraftig oppjustering fra Finanstilsynets anslag på 117 milliarder kroner.

– Mye av forskjellen skyldes nye definisjoner for hva som skal inngå i statistikken, for eksempel nedbetalingslån sikret av tredjepart, som kausjonister. Vi har også med samtlige aktører, som inkluderer porteføljer kjøpt av inkassobyråer som har konsesjon som finansforetak, sier Egil Årrestad, som er adm. direktør i Gjeldsregisteret, som legger til at inkassosaker ikke er med i statistikken.

Også medlåntagere

Når Årrestad ramser opp kategoriene i statistikken, virker det åpenbart at flere nå må justere den tradisjonelle forståelsen av «usikret gjeld» og «forbrukslån».

Totalen på 169,7 milliarder kroner følger lovverkets krav til rapportering, og her ligger det flere ukjente poster:

– I totalen ligger det en pott på 25 milliarder kroner som kommer fra lån sikret av tredjeparter. Det vil si de som øker bankens pant på eksempelvis sin egen bolig for å kunne stille som kausjonist for andre boliglåntagere, sier Årrestad.

Han understreker at kausjonistene ikke er eksplisitt definerte i statistikken, men at Gjeldsregisteret har sett på hvem som har rente på under 5 prosent.

– Blant forbrukslånene på 85,2 milliarder kroner anslår vi at det er nærmere 10 prosent som er medlåntagere. Det vil si at noen lån telles dobbelt, sier Årrestad, og legger til:

Bank Norwegian 3. kvartal

(Mill. kr)3. kv./193. kv./18
Rentenetto1.1891.121
Sum inntekter1.2791.190
Resultat før utlånstap959879
Resultat før skatt687580

– Så kommer rammekredittene, som for det meste er tradisjonelle kredittkort på 58,9 milliarder kroner, og såkalte faktureringskort på 0,6 milliarder, men dette er ikke ukjente størrelser.

Årrestad opplyser i tillegg at alle billån som har passert fem år går fra å bli definert som pantesikrede lån til å bli regnet som usikrede.

Fra rått til zznork

Tidligere var Bank Norwegians kvartalspresentasjoner kjent fra å inneholde lekker og effektiv fremvisning av den råeste inntjeningen i norsk bankvesen. Nå er det i ferd med å bli et uendelig høyskoleforedrag om godt og vondt innen digitalisering.

Onsdag sovnet aksjemarkedet, og aksjekursen falt fra pluss 3,5 til minus 0,1 prosent utover dagen.

Det til tross for at banken leverer en egenkapitalavkastning på 26 prosent, utlånsvekst som overgår markedstrenden og kan opplyse om en kapitalbase som gir rom for både vekst og utbytte.

tine wollebekk
gjeldsregister
egil årrestad
Nyheter
Børs
Bank