Kriseprising av DNB: Indikerer tap på 100 mrd

I 2009 tapte DNB 0,69 prosent av sine lån. Dagens børsprising indikerer ni ganger større tap i år, anslår analytiker Christoffer Adams.

FALL PÅ BØRSEN: Konsernsjef Kjerstin Braathen og DNB har falt kraftig på Oslo Børs siden 20. februar. Foto: Iván Kverme

Aksjonærene har siden februar luktet krise i DNB. På topp ble aksjen omsatt for nær 180 kroner. Denne uken har den på sitt laveste blitt omsatt for 94,26 kroner.

Hovedårsaken er investorenes frykt for at bieffektene av tiltakene mot coronautbredelsen svekker norsk økonomi – der 90 prosent av DNBs inntekter stammer fra.

Analytiker Christoffer Adams i Kepler Cheuvreux mener kursfallet på 35 prosent siden nyttår er en overdrivelse:

– I dagens prising av aksjen legger markedet inn en forventning om at banken skal tape et sted mellom 50 til 100 milliarder kroner. Det er ganske usannsynlig.

– Et tap på 100 milliarder kroner tilsvarer 6 prosent av utlånsboken i DNB, og det er ni ganger høyere enn tapene i kriseåret 2009. Da tapte banken 0,69 prosent av sine utlån, legger Adams til.

SIER KJØP: Analytiker Christoffer Adams. Foto: Iván Kverme

Nær 120 mrd. blåst bort

DNBs børsverdi er nå på 167 milliarder kroner. Til sammenligning var den 20. februar på knappe 280 milliarder kroner. I februar så aksjonærene dessuten frem til et kontantutbytte på til sammen 14,2 kroner denne våren. De hadde også forhåpninger om et nytt tilbakekjøpsprogram tilsvarende 5,2 milliarder kroner.

Knuste utbyttedrømmer og coronaeffekter har åpenbart gitt markedsreaksjoner. På én måned kan de nå ha opplevd at 115 milliarder kroner kroner er blåst bort på Oslo Børs, samt at utbyttebetalinger for 19,5 milliarder kroner kan ryke på Finanstilsynets instruks.

Adams mener kursfallet likevel er en overdrivelse:

– Vi har denne uken endret vår anbefaling når det gjelder DNB, og mener det er tid for å kjøpe aksjen. Det skyldes ikke at vi mener denne krisen er utfordrende. Man står overfor både et betydelig tilbuds- og etterspørselssjokk.

Analytikeren mener imidlertid at norske myndigheter er mye bedre forberedt på å kunne takle denne krisen, enn det de var under finanskrisen i 2008, og ser for seg følgende:

– Om nødvendig, vil sentralbanken kutte renten videre, og sørge for at bankene får den likviditeten de trenger. Videre kan motsyklisk buffer reduseres ytterligere, slik at bankene har kapasitet til å fortsette og låne ut penger. Dette, sammen med statlige garantiordninger, betyr at alt ligger til rette for at bankene vil klare å hjelpe bedrifter gjennom en nedtur. Videre vil støtteordninger til de som permitteres bidra til å støtte etterspørselen, utdyper Adams.

Økte buffere

Kepler Cheuvreux-analytikeren mener DNB har en del buffere å stå imot tap med:

– For det første har banken god tapsabsorbærende evne. DNB forventes å tjene rundt 34 milliarder kroner før banken gjør avsetninger for tap. For det andre har banken en sterk kapitalposisjon, sier Adams.

Han viser til at den motsykliske kapitalbufferen ble kuttet med 1,5 prosentpoeng på fredag. Det gir store lettelser for DNB. Ved nyttår var DNBs rene kjernekapitaldekning på 18,6 prosent, mens myndighetenes krav var 17,1 prosent. 

Nå er kravet til DNB redusert til 15,7 prosent. Ifølge Adams beregninger overgår banken da kravet med god margin, og har 27 milliarder kroner i ekstrabuffer over kravet på 150 milliarder kroner.

Den rene kjernekapitaldekningen måler bankens egenkapital mot den risikovektede balansen. Om man i stedet ser egenkapitalen i forhold til bankens totalbalanse, sier Adams:

– DNBs egenkapital ved utgangen av fjoråret tilsvarte 7,4 prosent av den uvektede balansen, og det er veldig høyt i europeisk sammenheng.

Fetere på boliglån

– Vi tror bankens lønnsomhet blir høyere enn det markedet priser inn, blant annet fordi banken i forbindelse med rentekuttet fra Norge Bank øker marginen på boliglån. Dette vill delvis veie opp for lavere margin på innskudd.

Adams legger raskt til om DNBs børsverdi på 162 milliarder kroner:

– Dersom man ikke mener en tapsbølge er grunn for den lave prisingen, og fastholder at den prisingen er riktig, må man legge til grunn at egenkapitalavkastningen skal bli mye lavere enn bankens kapitalkostnad. Det er heller ikke sannsynlig, sier analytikeren.