Nisjebanker i coronaskvis

Målt som andel av bankenes friske egenkapital utgjør problemlånene en bekymringsfull høy andel, mener kredittanalytiker. 

VENTER PROBLEMER: Kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating.  Foto: Are Haram

Kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating har analysert de nordiske nisjebankene innen forbruksfinansiering, og dommen er klar: Nisjebankene står foran økt mislighold.

– Med koordinert innsats fra sentralbankene og regulatorene mener vi at coronakrisen vil dreie seg mer om kredittrisiko enn mangelen på likviditet observert under finanskrisen, sier Kristiansen, og utdyper:

– Den betydelige økningen i arbeidsledighet på grunn av alle nedleggelsene vil, til tross for bedre ytelser til permitterte, føre til høyere nivåer av misligholdte lån. Dette vil føre til kapitalbeskrankning for bankene, til tross for redusert motsyklisk buffer, og lavere utlånskapasitet.

Prosykliske IFRS9

– Det er betydelige forskjeller i tapsavsetninger blant nisjebankene, og banker med en høy risikovilje risikerer å falle under kapitalterskler når misligholdet øker, sier Kristiansen.

Ifølge ham gjelder dette spesielt banker med høye nivåer av problemlån relativt til egenkapital og lav kapitaldekning i forhold til minstekravet.

I Kristiansens analyse kommer Eika Kredittbank best ut, hvor problemlånene er mindre enn avsetningene, slik at netto problemlån utgjør minus 2 prosent av egenkapital i banken. Selv om problemlånene fort utgjør 14 prosent (Komplett Bank) eller 17 prosent (Bank Norwegian) av brutto utlån, må ikke det nødvendigvis være en krise. Problemlånene er klassifisert som ubetjente over 90 dager. 

Kristiansens analyse avdekker imidlertid at problemlånene utgjør en stor andel av den friske egenkapitalen i banken (se tabell).

Nisjebankers problemlån

Banker (rangert fra best til verst)Overskytende egenkapital (%-poeng)Netto problemlån/egenkapital (%)
Eika Kredittbank5,6−2
TF Bank50
Brage Finans3,82
Bluestep Bank9,613
BRAbank*2,121
Komplett Bank4,228
Resurs Bank6,138
Nordax Group6,553
Norwegian Finans Holding3,252
Collector*5,971
Collector2,8142
Marginalen Bank3,5227

*Aksjeemisjoner i mars 2020 er lagt til egenkapitalen ved årsskiftet

– De nye IFRS 9-regnskapsreglene fra 2018 gjør at bankene må ta tap tidligere enn under finanskrisen, noe som vil kunne bidra til å gjøre nedgangskonjunkturen dypere ved at bankene mister utlånskapasitet, sier Kristiansen.

– Dette kan myndighetene avhjelpe ved enten å senke kapitalkravene ytterligere, eller ved å tillate at økt mislighold som følge av coronakrisen ikke får effekt på kapitaldekningen, sier Kristiansen.

Danske lettelser

I Danmark åpnet Finanstilsynet før helgen opp for at bankene skal få slippe å legge kunder som var kredittverdige før coronakrisen, men som nå må ber om rente- og avdragssutsettelse, i fase 3-kategorien. Der blir normalt kunder med ubetjente lån over 90 dager plassert.

Kristiansen foreslår også at Finansdepartementet kan vurdere å utsette økningen i den systemiske bufferen fra 3 prosent til 4,5 prosent, som etter planen skal tre i kraft fra 2020 for de bankene med mest avanserte egenmodellering av risikovekter, såkalte IRB-banker. Dette vil imidlertid ikke ha betydning for nisjebankene.

– Dersom krisen blir langvarig kan det også bli nødvendig å utsette eller revidere de strengere avsetningskravene som er planlagt å settes i kraft i EU fra 2022, sier Kristiansen.