DNB blåser av seg coronatapene

DNB avskriver kun 776 millioner kroner i sin låneportefølje på nær 1.670 milliarder kroner.

KAN SMILE: DNB-gjengen ledet an av finansdirektør Ottar Ertzeid, konsernsjef Kjerstin Braathen og kommunikasjonsjef Thomas Midteide. Foto: Siv Dolmen
Bank

Torsdag morgen la DNB  frem sine resultater, og på forhånd knyttet det seg stor spenning til tapene i banken. Men til tross for at banken overgikk forventningene på flere områder, falt aksjekursen på Oslo Børs kraftig på rapporteringsdagen. Trolig skyldes det skuffelse knyttet til utbyttemeldingene. 

Analytikerne hadde økt forventningene til rapporten for tredje kvartal, sammenlignet med estimatene før sommerens rapport for andre kvartal. Først og fremst skyldes dette at det da var ventet 3,5 milliarder kroner i tap, mens det endte på drøye 2,1 milliarder kroner i andre kvartal.

Nå tikker tapene inn på 776 millioner kroner. 

Det står sterkest i kontrast til tapsføringen i første kvartal, da bankens ledelse satte av 5.771 millioner kroner for fremtidige tap.

Før dagens rapportering ventet analytikerne at utlånstapene ville ende på tett oppunder 1,5 milliarder kroner, viser en oversikt laget av Infront.

Øker utbytteforventningen

DNBs aksjekurs har svingt gjennom oktober, men har steget over 8 prosent i måneden. Kursen endte på 140 kroner onsdag, et nivå den ikke har vært på to måneder. Det var med andre ord sterke forventninger knyttet til tallene som skulle slippes. 

Når analytikerne kaster sitt første blikk på tallene vil de sette en stjerne ved utlånstapene, samt ved linjen for de totale inntektene. Det til tross for at banken ikke har like høy renteinntjening som forventet. De relativt sett lave tapene veier kraftig opp, og derfor blir resultatlinjen nær 19 prosent bedre enn ventet.

Men DNBs aksjekurs falt allerede kraftig i åpningshandelen. Det så ikke ut til å hjelpe at investorene kunne lese med uthevet skrift i DNBs presentasjon at bankens styre foreslår at det opprinnelige utbyttet for 2019 vedtas på en ekstraordinær generalforsamling i slutten av november. De 9 kronene skal da etter bankens plan utbetales i 2021. 

Dessuten legges det opp til et heftig tilbakekjøpsprogram. Dette er på 4 prosent av de utestående aksjene, og dermed større enn de forrige tilbakekjøpsprogrammene i DNB. Det skal i tillegg gjennomføres fra nyttår frem til den ordinære generalforsamlingen i til våren. 

Høyere aktivitet, men press på marginen

I sin børsmelding skriver banken at norsk økonomi i høst har fortsatt å hente seg inn. DNB skriver at bankens «aktivitetsnivå var mindre påvirket av pandemien enn ventet i dette kvartalet».

Fra juni og ut september her personkundene økt sine låneopptak med 1,4 prosent. Bedriftene har tilsvarende økt sine lån med 1,8 prosent. 

Sammenlignet med balansen pr. september i fjor, har de to kundegruppene økt sine lån med henholdsvis 5,9 og 7,4 prosent

Volumøkningen hjelper lite for rentenettoen så lenge marginen er under hardt press. Gjennom 2019 klarte banken å øke denne forsiktig fra 1,54 prosent i begynnelsen av 2019 til 1,62 prosent i første kvartal. Nå er den på 1,38 prosent.

DNB

(Mill. kr)3. kv./20Est. 3.kv./203. kv./192 019
Rentenetto9.2989.5109.98439.202
Sum inntekter13.40712.95314.54354.857
Resultat før utlånstap7.7067.3268.90633.426
Resultat før skatt6.9295.8337.61931.235

DNB

  • Norges største bank både i person- og bedriftsmarkedet. 
  • Har en forvaltningskapital på 3.000 milliarder kroner, hvorav samlede utlån utgjør 1.500 milliarder. 
  • Konsernsjef Kjerstin Braathen tok over etter Rune Bjerke høsten 2019. 
  • Største aksjonær er den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet (34 prosent). 
  • Nest størst er Sparebankstiftelsen DNB (8 prosent).
dnb
Nyheter
Børs
Bank