<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Skrape fra Norges Bank

Norges Bank mener at de norske oppgjørssystemene må bli bedre på risiko, systemsvikt og cyberhendelser.

Publisert 27. des. 2020 kl. 18.44
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 187 ord
OK, MEN...: Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet, og sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha mer fokus på kriser i oppgjørssystemene. Foto: Are Haram

Norges Bank har det overordnede ansvaret for betalingsformidling i Norge, men det meste av det faktiske arbeidet utføres av NICS, DNBs og SpareBank 1 SMNs oppgjørssystemer. NICS er eid i fellesskap av bankene, og bruker Bits som infrastrukturselskapet.

I evalueringen av interbanksystemene kommer Norges Bank til at de fleste funksjoner under NICS oppfyller kravene. Et unntak er operasjonell risiko. Arbeidet med kontinuitetsplaner og testing av systemene kan forbedres, mener sentralbanken. Norges Bank savner også opplysninger om hvem som initierer øvelsene for å teste systemene og om testene viser behov for forbedringer.

«Særlig vil det være viktig å få identifisert risiko for cyberhendelser», heter det i Norges Banks rapport.

OBS: Krisebanker

Norges Bank varsler også fokus på Bits og leverandøravhengigheten for å sikre at NICS fortsatt kan driftes i Norge. Bits har varslet at behovet for et tredje driftssted vil bli vurdert frem til sommeren.

Vurderingen av DNBs oppgjørssystem viser at DNB «bør øve på scenario med bytte av oppgjørsbank» for deltagerne.

Sparebanksystemet får beskjed om å øve minst hvert tredje år på håndtering av deltagerbanker som havner under offentlig administrasjon.