Analytiker er usikker på Fredlys plan om Pareto Bank-salg

Investor Arne Fredly er nest største eier i Pareto Bank og har i lang tid jobbet målrettet for at banken skal bli en utbyttemaskin. Fredly har hatt flere spennende planer for banken og har tidligere nevnt blant annet navnebytte, ekspansjon til Sverige samt å øke bankens utbyttegrad til 80 prosent.

Vil selge banken

Men nå har Finanstilsynet satt kjepper i hjulene for saftige utbytter fra Pareto Bank, i alle fall på kort sikt. Før jul kom tilsynet med et rundskriv der det presiseres at finansiering av eiendomsutviklingsprosjekter skal defineres som høyrisiko og dermed ha en risikovekt på 150 prosent, ikke 100 prosent som bankene har operert med. Store banker har egne risikovekter som gjør at de slipper unna Finanstilsynets innstramming, mens småbankene, eller de såkalte standardmetodebankene, blir de store taperne.

Fredly har funnet løsningen på problemet og i et intervju med Finansavisen i romjulen sier storaksjonæren at han mener banken bør selges som følge av de høyere risikovektene.

VIL SELGE: Investor og storaksjonær Arne Fredly vil selge Pareto Bank. Foto: Iván Kverme

«Det er åpenbart at Pareto Bank burde vært eid av Swedbank eller andre banker. Det er 5–6 utenlandske banker som burde eid Pareto Bank ene og alene som følge av regelverket. Det er en nobrainer. Det er som å trylle», uttalte Fredly til Finansavisen.

Les også

– Pareto Bank er en no-brainer - som å trylle

Usikker på strategiske grep

Bankanalytiker Vegard Toverud i Pareto Securities forstår Finanstilsynet dithen at endringene i risikovektene er midlertidige, ettersom Baselkomiteen har foreslått at det fra 1. januar 2023 innføres nye kriterier for lempeligere behandling av blant annet boligprosjektfinansiering, der det skal være opp til nasjonale myndigheter å fastsette krav til forhåndssalg og egenkapitalandel i prosjektene.

Finansdepartementet har også i et brev til tilsynet før jul presisert at det «ser det som ønskelig at de nye kriteriene gjennomføres som EU/EØS-regler, slik at de kan gjøres gjeldende i Norge».

Det er derfor bare snakk om et par labre år for Pareto Bank, før utbyttene igjen kan flomme.

– Jeg er usikker på hvor store strategiske grep Pareto Banks styre ønsker å ta på bakgrunn av dette ettersom endringene i risikovektene er midlertidige. Et eventuelt salg av banken kan selvfølgelig likevel være både mulig og gunstig, men jeg opplever ikke at dette så langt har vært et tema for 2021, sier Toverud.

– Er en eller flere banker villig til by 1.2-1.3 ganger egenkapitalen i Pareto Bank, slik Fredly nevner, vil nok mange av dagens eiere ønske å selge, sier Toverud videre.

Bankene må vurdere

Aktører i finans- og eiendomsbransjen har i etterkant av Finanstilsynets rundskriv varslet at de økte risikovektene vil føre til kraftig redusert boligbygging. For de sterkest berørte bankene betyr dessuten økte risikovekter en betydelig reduksjon i ren kjernekapitaldekning og med dette utbyttekapasiteten. Toverud i Pareto Securities har regnet seg frem til et kraftig fall i Pareto Banks rene kjernekapitaldekning som følge av høyere risikovekter.

«I utgangspunktet hadde Pareto Bank 7,2 milliarder i eiendomsutvikling ved utgangen av tredje kvartal. Dersom man legger en risikovekt på 150 prosent til grunn og uten andre grep vil Pareto Banks rene kjernekapitaldekning falle med 3 prosentpoeng, fra 17,3 prosent til 14,3 prosent», uttalte Toverud til Finansavisen etter at rundskrivet ble publisert. 

Med en slik reduksjon er Pareto Bank marginalt over kravet til ren kjernekapitaldekning på 14,2 prosent.

«Banken må vurdere om den skal fortsette å ta inn forretning på like betingelser, men med dårligere utdeling til egne eiere, og med mindre fleksibilitet på kapitalen. Alternativt må banken vurdere om den skal begrense eksponeringen mot disse markedene i mellomtiden, men da kan de få et problem i 2023, når risikovektene mulig nedjusteres. Da kan de ha mistet lånevolum eller forretningsforbindelser», sa Toverud. 

Finansavisen har vært i kontakt med adm. direktør Tiril Haug Villum i Pareto Bank. Haug Villum vil ikke på nåværende tidspunkt gi detaljert informasjon om hvordan de høyere risikovektene vil påvirke banken, men kommer med en generell kommentar om hvordan de økte risikovektene kan påvirke bankens utlånsvirksomhet: 

«Isolert sett har økt risikovekt naturlig nok konsekvenser for blant annet en banks utlånskapasitet. En endring i risikovekt vil også kunne være av betydning for hvilke typer utlån en bank velger å allokere kapital til», skriver Haug Villum i en e-post til Finansavisen. 

Vil ikke bøye av

Finansdepartementet har bedt tilsynet vurdere om det er rom for å gjøre justeringer på noen av detaljene i de nye kravene. Det avviser imidlertid Finanstilsynet.

VIL IKKE TILPASSE KRAV: Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen viser til at EU-regelverket ikke åpner for at nasjonale myndigheter kan fastsette andre regler for slike utlån. Foto: NTB

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen har i et debattinnlegg i Finansavisen før jul presisert at regelverket ikke åpner for at nasjonale myndigheter kan fastsette andre regler for slike utlån.

«Regelverket kan ikke settes til side for å stimulere eller motvirke bestemte aktiviteter, heller ikke norsk boligbygging» skrev Baltzersen i innlegget.