Torsdag publiserte Norges Bank utlånsundersøkelsen for fjerde kvartal 2020. Undersøkelsen gir informasjon om endringer i etterspørselen etter og tilbudet av kreditt, samt endringer i bankenes kredittpraksis og lånebetingelser.
Samlet rapporterer bankene at både etterspørselen etter lån fra husholdninger og foretak var om lag uendret i fjerde kvartal. Kredittpraksisen og lånebetingelsene var også uendret.
Har ikke strammet inn
I forrige utlånsundersøkelse ventet flere av bankene noe innstramming i kredittpraksisen og begrunnet det med at de midlertidige lettelsene i boliglånsforskriften ikke ble videreført fra tredje kvartal, noe som trolig ville begrense både antall lån og størrelsen på lånene bankene ønsket å innvilge.
Men for fjerde kvartal rapporterer et flertall av bankene at verken antall lån, størrelsen på lånene eller bankens villighet til å gi lån har blitt særlig redusert med fjerningen av de midlertidige lettelsene.
Adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving mener utlånsundersøkelsen bekrefter at boligmarkedet fungerer godt og at etterspørselen etter boliglån er stabilt høy.
– Det var derfor riktig å tilbakestille fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften til opprinnelig nivå fra fjerde kvartal 2020, fra midlertidig 20 prosent i hele landet til 10 prosent nasjonalt og 8 prosent i Oslo, sier Geving i en kommentar.
Han mener utlånsundersøkelsen viser at dagens utlånsforskrift gir bankene tilstrekkelig fleksibilitet.
Bankenes margin på lån med pant i bolig falt noe i fjerde kvartal. Det henger sammen med noe økte finansieringskostnader og litt sterkere konkurranse, samtidig som utlånsrentene var uendret. På utlån til foretak var bankenes marginer om lag uendret. Det var heller ingen endring i bankenes finansieringskostnader eller utlånsrenter på lån til foretak.
Avdragsfrihet
For husholdningene samlet sett var bruken av avdragsfrihet uendret i fjerde kvartal, men her varierer svarene mellom bankene. Noen rapporterer om økt bruk, mens andre har redusert bruken.
Bankene svarer også at smitteoppblomstringen og de tilhørende smitteverntiltakene i andre bølge ikke har gitt samme etterspørsel etter avdragsfrihet som under den første smittebølgen i vår.
Over halvparten av bankene rapporterer at andelen personkunder som har bedt om avdragsfrihet har falt noe eller mye i fjerde kvartal sammenlignet med den første smittebølgen. Flere banker påpeker at dette trolig skyldes at en del kunder fortsatt har avdragsfrihet som ble innvilget i andre og tredje kvartal.
Videre melder et flertall av bankene at andelen personkunder som har problemer med å betjene gjelden sin er om lag uendret fra den første smittebølgen.
– Treffer ikke helt blinken
Bruken av avdragsfrihet var uendret for foretakene i fjerde kvartal. Også for foretakene rapporterer bankene at høstens smitteoppblomstring og strengere smittevernstiltak ikke har gitt samme etterspørsel etter avdragsfrihet som under den første smittebølgen.
Åtte av ti banker rapportere at andelen foretakskunder som etterspør avdragsfrihet har falt noe eller mye. Andelen foretakskunder med betalingsproblemer har derimot vært om lag uendret.
16 prosent av NHOs medlemsbedrifter sier de har betalingsvansker. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum mener Norges Banks utlånsundersøkelse ikke reflekterer virkeligheten for små bedrifter i Norge fullt ut.
– Det at mange små bedrifter sliter reflekteres ikke i det hele tatt i utlånsundersøkelsen hvis man ser på tallene samlet. Det reflekteres ikke i etterspørselen etter lån, ikke i kredittpraksis ei heller i marginene. All den tid det er et sprik mellom hva bankene sier og hva en stor del av våre medlemsbedrifter sier, så kan det avspeile at utlånsundersøkelsen ikke helt treffer blinken, sier Dørum.
– Hvorfor tror du ikke utlånsundersøkelsen fanger opp dette?
– Mange av bedriftene som sliter er små og har kanskje ikke en lånerelasjon til banken. Mange små bedrifter er også finansiert av egen lomme og da kommer det ikke frem som lån til foretak, sier Dørum og utdyper videre:
– Utlånsundersøkelsen viser også at en del bedrifter har trukket på innskuddene, noe som har ført til at bedriftene ikke har hatt behov for å be om mer lån. Det kan også skyldes rentekuttet i fjor som gjør at det er rimeligere å trekke på eventuell kassakreditt.
