Nordea vs. Danske: Filialene med hett utlånsrace i Norge

Det er taktskifte blant vekstvinnerne i Norge. Mens Danske Bank må håndtere oljeprisfall og hvitvasking, girer Nordea om.

EN GANG VENNER: Danske Bank og Trond Mellingsæter (nummer to f.v.) fikk med seg Nordea og Snorre Storset (t.h.) i utviklingen av Mobile Pay i 2016. Det ble ikke langvarig før Nordea meldte overgang til Vipps. Her med Jan Digranes i Finans Norge (t.v.)  Foto: Iván Kverme
Bank

Nordeas norske divisjon har med kjøpet av Gjensidige Bank i 2018 og SG Finans i fjor trappet opp utlånsveksten markant.

– Vi økte utlånene i Norge i fjor med drøyt 75 milliarder kroner, og en tredjedel av dette stammer fra kjøpet av SG Finans, sier adm. direktør i Nordea Norge, Snorre Storset.

Ved utgangen av 2020 opplyser han at banken har lånt ut 724 milliarder kroner i Norge. Økningen var dermed på 12 prosent i fjor.

Det betyr også at de foregående årenes store vekstvinner, Danske Bank, mister sin lederrolle. Filialen av den danske banken rapporterer nå en utlånsvekst på 5 prosent i 2020 i Norge, og samlet utlån på 341 milliarder kroner.

Med de ferske regnskapene befester Nordea og Danske Bank sine posisjoner som Norges nest største og tredje største bank. Handelsbanken rapporterte onsdag sine regnskaper, og der var utlånene kommet opp i 273 milliarder kroner. 

– Veksten var god i fjerde kvartal, men noe mer avtagende og ikke like ekstrem som i tredje kvartal. Tallene viser at vi har satset i Norge, og vi har tro på at det vil bli lysere tider her, sier Storset.

– Det er usikkerhet, men økonomien vil ta seg opp. Vi regner med at arbeidsledigheten vil falle ned til 2,7 prosent, og at coronapandemien vil lette når våren og sommeren kommer. Bare det at det blir varmere vil gjøre at folk kommer seg ut og ikke sitter inne og smitter hverandre, legger Storset til.

I pressemeldingen heter det at norske boliglånskunder øker sine volum i banken med drøyt 7 prosent. 

Fra datter til filial

Det norske boliglånsmarkedet har vært attraktivt for filialer av utenlandske banker, og spesielt de som er støttet av innlån i danske og svenske morbanker. Handelsbanken og Danske Bank byttet om på lederrollen som vekstutfordrer i Norge for tre–fire år siden. Den gang var Nordea i Norge rammet av at banken var organisert som et datterselskap og ikke filial i Norge.

Det betød at Nordea måtte forholde seg til samme regelverk fra Finanstilsynet som DNB og sparebankene. I flere år beveget Nordeas utlånsvolumer her til lands seg kun med marginale prosentsatser. 

Nå er det tydelig at Nordeas omgjøring av den norske divisjonen til filial, og konsernets juridiske bytte fra Stockholm til Helsinki og euro-land, gir resultater.

Flere utfordringer

Hos Dansk Bank er ikke veksttakten like hissig lenger, men det skyldes flere årsaker, selv om utlån til privatkundene økte med 13 prosent i fjor:

– 2020 var veldig åpenbart veldig krevende i Europa, for Danske Bank og i Norge, sier bankens sjef i Norge, Trond Mellingsæter.

Han kan vise til at banken fikk «i underkant av 10.000» nye personkunder, økte volum i Norge og solide provisjonsinntekter fra storkundene. Men volumveksten på 5 prosent er ikke i nærheten av de 11 prosentene banken oppnådde i 2019.

Til sammenligning viser Nordea til en økning på 13.200 personkunder bare i fjerde kvartal, riktignok inkluderer Nordea rubbel og bit i sine kundetall.

– Vi venter fortsatt boligprisvekst og lave renter i 2021 og det vil gi oss en brukbar vekst i personmarkedet, dog ikke like stor som i 2019, sier Mellingsæter.

– I bedriftsmarkedet har det vært noe avventende, men vi venter at investeringstakten vil ta seg opp etter sommeren, legger Mellingsæter til.