Danske Bank henger etter konkurrentene i bedriftsmarkedet

I Norge er Danske Bank den tredje største banken etter DNB og Nordea og ved utgangen av andre kvartal hadde den norske filialen en utlånsportefølje på 343,5 milliarder kroner. I løpet av andre kvartal har volumene økt med 0,9 prosent, og de siste 12 månedene har veksten vært 1,2 prosent.

– Vi ser at utlånsveksten i privatmarkedet fortsatt er meget sterk, og at flere og flere nordmenn velger oss som hovedbank, sier Trond Mellingsæter, adm. direktør i Danske Bank Norge.

Og det er privatmarkedet som drar lasset i Danske Banks norske virksomhet. I andre kvartal isolert var utlånsveksten til personkundene 2 prosent og de siste 12 månedene har utlån til privatkunder økt med hele 11 prosent. Utlånsvolumene til bedriftskundene er det verre med – de faller.

Redusert i oljeservice

Og med fallende utlånsvolumer i bedriftsmarkedet så henger Danske Bank etter konkurrentene dette kvartalet. Tidligere denne uken kunne Nordea melde om sterk vekst i utlån til bedrifter i Norge. I løpet av andre kvartal hadde Nordea fått 1.600 nye bedriftskunder i Norge og rapporterte en utlånsvekst på 2,3 prosent i kvartalet.

I forrige uke kom Handelsbanken Norge med gladmelding om bedre veksttakter og kunne vise til en vekst i utlån til bedriftskundene på 1,5 prosent i andre kvartal.

DNB viste også til gode veksttakter i bedriftsmarkedet og kunne skryte av en utlånsvekst på hele 2,7 prosent i andre kvartal. 

– Vi har redusert eksponeringen vår mot olje- og oljerelatert virksomhet noe den siste tiden. Vi ser også at en del store kunder i bedriftsmarkedet finansierer seg i obligasjonsmarkedet, sier Mellingsæter. 

Valuta tynget

Mellingsæter forklarer også en del av nedgangen i volumene i bedriftsmarkedet med valutaeffekter.

– Vi ser en bedring i både aktiviteten og veksten fra første kvartal til andre kvartal i bedriftsmarkedet, men siden en del større lån i dollar innen shipping og olje/offshore for konsernet ligger i Norge er vi noe påvirket av valutakurseffekter på dette, sier han. 

Mellingsæter legger til at det er et mer positivt bilde for de små- og mellomstore bedriftene og han forventer også at utlånsvolumene i bedriftsmarkedsporteføljen vil ta seg opp igjen. 

– Etter et ganske flatt 2020 ser vi tiltagende aktivitet og økt etterspørsel. Fremover har vi både en ambisjon og en forventning om økt vekst i bedriftsmarkedet, sier han. 

«Floor-effekt» 

I likhet med mange andre banker så påvirker det lave rentenivået topplinjen til Danske Bank. Netto renteinntekter var 150 millioner kroner lavere i andre kvartal sammenlignet med andre kvartal i fjor.

Ifølge Mellingsæter er det en enkel forklaring på nedgangen.

– I hele første halvår i fjor var Nibor på et svært lavt nivå, noe som påvirket rentemarginene i personmarkedet positivt, men så har Nibor kommet noe opp dette halvåret her.

– Den andre forklaringen er at når rentene er svært lave, blir innskuddsmarginene reduserte. Dette kalles rent teknisk for en «floor-effekt». Vi går ikke under null i innskuddsrente, sier Mellingsæter.

Kuttet kostnader

I Norge har Danske Bank en avtale med Akademikerne på boliglån og andre banktjenester, noe som har bidratt med sterk vekst siden avtalen ble etablert tilbake i 2015. Akademikerne representerer 231.000 medlemmer gjennom 13 medlemsforeninger.

Danske Banks Akademiker-kunder får nå en nominell boliglånsrente på 1,29 prosent, noe som må sies å være på et meget konkurransedyktig nivå.

– Vi tror konkurransen på boliglån vil være tøff fremover, og vi må tilpasse oss det marginnivået som dannes i markedet. Vi må drive så effektivt som overhodet mulig og den seneste tiden har vi kuttet kostnadene, sier Mellingsæter.

I løpet av første halvår er kostnadene blitt redusert med 10 prosent.

– Det skyldes til dels at vi i likhet med mange andre har lavere aktivitet på reiser og samlinger og den type ting, men vi har også blitt færre mennesker og driver banken enda mer effektivt, sier Mellingsæter.