DNB foreslår tiltak for å tilfredsstille Konkurransetilsynet

DNB foreslår nå avhjelpende tiltak for å få godkjent oppkjøpet av Sbanken. – Noen ganger fører det til at oppkjøpet kan godkjennes, andre ganger ikke, sier Konkurransetilsynet. 

Publisert 7. okt. 2021 kl. 08.44
Oppdatert 7. okt. 2021 klokken 15.47
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 938 ord
HAR FORESLÅTT TILTAK: DNB har nå foreslått avhjelpende tiltak for å få Sbanken oppkjøpet i boks. Svaret kommer 28.oktober. Her finansdirektør Ottar Ertzeid (f.v), konsernsjef Kjerstin Braathen og konserndirektør kommunikasjon, Thomas Midteide.  Foto: Nicklas Knudsen

 

Konkurransetilsynets frist for å komme med et endelig svar på om DNB får sluke Sbanken var opprinnelig satt til 7. oktober, men fristen blir nå utsatt. I en pressemelding torsdag morgen melder tilsynet at det velger å forlenge saksbehandlingsfristen med 15 virkedager, i henhold til konkurranseloven. 

– I alle slike oppkjøpssaker har selskapene anledning til å komme med forslag til tiltak som kan fjerne Konkurransetilsynets bekymringer for at konkurransen skal svekkes til skade for forbrukerne. Denne muligheten har DNB nå valgt å benytte seg av. Tilsynet vil nå gjøre en vurdering av de foreslåtte tiltakene, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet.

Ikke uvanlig

DNBs ønske om å kjøpe Sbanken har vært til behandling i Konkurransetilsynet siden midten av april. Etter en foreløpig vurdering sendte tilsynet i slutten av juni varsel til selskapene om at det kunne bli aktuelt å stoppe oppkjøpet. 

Bakgrunnen var bekymringer knyttet til mulig redusert konkurranse i markedet for sparing i fond. Konkurransetilsynet hadde imidlertid ingen konkurransemessige bekymringer til boliglån eller andre banktjenester, som utgjør den vesentligste delen av Sbankens virksomhet. 

I slutten av august meldte tilsynet at det fremdeles vurderte å gripe inn. Selskapene leverte sitt svar på Konkurransetilsynets varsel i midten av september. 

– Det er ikke uvanlig at det kommer forslag til avhjelpende tiltak i denne typen saker. Noen ganger fører det til at oppkjøpet kan godkjennes, andre ganger ikke. Hva som blir utfallet i denne saken er for tidlig å si noe om. Vi kan heller ikke på dette tidspunktet gi ytterligere kommentarer til det konkrete forslaget til tiltak fra DNB, sier prosjektleder Katrine Amdam i Konkurransetilsynet.

NY FRIST 28. OKTOBER: Gjermund Nese, avdelingsdirektør finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet. Foto: Konkurransetilsynet

Ikke overrasket

Analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier er ikke overrasket over at DNB kommer med forslag til avhjelpende tiltak.

– Fondsdistribusjonen ville selvfølgelig vært en positiv add-on, men det er primært boliglånskundene som er motivet for oppkjøpet, sier han.

Med et oppkjøp kan kapital frigjøres ved at DNB får bruke egne risikovekter på Sbankens boliglånskunder. Sbanken bruker i dag standardmetoden for beregning av kapitalkrav. DNB har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne risikoberegninger (IRB) og opererer med mye lavere risikovekter. 

– Jeg tror DNB vil forsøke å skille ut Sbankens fondsdistribusjon i et eget selskap som er uavhengig av DNB. Et annet alternativ er at DNB selger fondsdelen til en tredjepart, sier Gjerland.

DNBs konserndirektør for kommunikasjon, Thomas Midteide, kan ikke gi noe konkret informasjon om hva tiltakene går ut på. 

– Det er ikke så mye vi kan si om innholdet i tiltakene av konkurransehensyn, men det er jo naturlig at de dreier seg om salg av fond, siden det er dette området Konkurransetilsynet har diskutert med oss i høst, sier Midteide. 

Ikke noe stort tap

Dersom fondsdelen til Sbanken ryker er ikke dette noe stort tap for DNB, ifølge Gjerland i ABG. Han har tidligere vist til at dette bare utgjør 3-6 prosent av den samlede inntjeningen til Sbanken.

«Hadde dette vært en stor inntektskilde for DNB i transaksjonen hadde jeg vært mye mer bekymret», sa han til Finansavisen i august.

Samlet sett er DNB den største aktøren i markedet for fondsdistribusjon. Sbanken er fjerde største enkeltaktør etter Nordea og Storebrand. Nordnet er femte største aktør. 

– Nordea og Storebrand er ikke aktuelle kjøpere, og heller ikke Nordnet, tror jeg, sier Gjerland.

– Hvilke potensielle kjøpere ser du?

– Vi har snakket med Avanza, men de virket ikke så interessert. Så er det Söderberg & Partners. I tillegg kommer alle de andre aktørene i Norge, slik som SpareBank 1- og  Eika-systemet. Kron kan også være interessert, sier Gjerland.

– Det er kundedatabasen som er interessant, ikke fondsplattformen, for alle aktørene har fondsdistribusjon fra før av, sier Gjerland.

HAR VENTET PÅ AVHJELPENDE TILTAK:  Jan Erik Gjerland, analytiker i ABG Sundal Collier. Foto: Iván Kverme

Griper ofte inn

Norge er blant landene i verden som griper inn mot flest fusjoner. Det viser en kartlegging av fusjonskontrollen i Norge fra 2004 til 2020 som ble offentliggjort 29. september i år. Det er NHH-professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet, Kurt Brekke, som har utført kartleggingen i samarbeid med økonomene Eileen Fumagalli og Jan Gaute Sannarnes i Konkurransetilsynet. De har blant annet sett på hvordan fusjonskontrollen håndheves internasjonalt og i hvilken grad selskapers forslag til avhjelpende tiltak blir godkjent og virker etter hensikten. 

Ifølge undersøkelsen meldes om lag 100 fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet hvert år. Mellom 2004 og 2020 varslet Konkurransetilsynet mulig inngrep i 86 fusjoner. 40 ble klarert, 30 ble godkjent med såkalt avhjelpende tiltak og 16 ble forbudt. 

Det betyr at under én fusjon i snitt per år ender med å bli stoppet. Man kan de siste årene se en viss økning i antall fusjoner som blir forbudt og en reduksjon i antall fusjoner som blir klarert med avhjelpende tiltak, viser undersøkelsen.

Vurdert flere forhold

Konkurransetilsynets oppgave i alle fusjons- og oppkjøpssaker er å finne ut om et oppkjøp vil redusere konkurransen i markedet og skade forbrukerne gjennom for eksempel høyere priser og dårligere tjenester. 

I vurderingen av fondsmarkedet har Konkurransetilsynet sett hen til flere forhold som størrelse, vekst, konkurransenærhet og Sbankens rolle for konkurransen i markedet.

«DNB er allerede den største tilbyderen i markedet og oppkjøpet vil føre til at DNBs sterke posisjon vil bli ytterligere forsterket. Sbanken er en aktør med betydelig konkurransekraft som over tid har vist både evne og vilje til å utfordre de etablerte bankene og være en pådriver for økt konkurranse. Det er Konkurransetilsynets foreløpige oppfatning at dette oppkjøpet vil være til skade for norske forbrukere», sa avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet i et intervju med Finansavisen i august.

Konkurransetilsynet vurderte videre at DNB og Sbanken var nære konkurrenter som i stor grad konkurrerer mot hverandre. Tilsynet vurderte også at Sbanken er en pådriver for konkurransen i markedet, noe som ga ytterligere grunn til bekymring.