– Det er ikke så mye vi kan si om innholdet i tiltakene av konkurransehensyn, men det er jo naturlig at de dreier seg om salg av fond, siden det er dette området Konkurransetilsynet har diskutert med oss i høst, sier Midteide.
Ikke noe stort tap
Dersom fondsdelen til Sbanken ryker er ikke dette noe stort tap for DNB, ifølge Gjerland i ABG. Han har tidligere vist til at dette bare utgjør 3-6 prosent av den samlede inntjeningen til Sbanken.
«Hadde dette vært en stor inntektskilde for DNB i transaksjonen hadde jeg vært mye mer bekymret», sa han til Finansavisen i august.
Samlet sett er DNB den største aktøren i markedet for fondsdistribusjon. Sbanken er fjerde største enkeltaktør etter Nordea og Storebrand. Nordnet er femte største aktør.
– Nordea og Storebrand er ikke aktuelle kjøpere, og heller ikke Nordnet, tror jeg, sier Gjerland.
– Hvilke potensielle kjøpere ser du?
– Vi har snakket med Avanza, men de virket ikke så interessert. Så er det Söderberg & Partners. I tillegg kommer alle de andre aktørene i Norge, slik som SpareBank 1- og Eika-systemet. Kron kan også være interessert, sier Gjerland.
– Det er kundedatabasen som er interessant, ikke fondsplattformen, for alle aktørene har fondsdistribusjon fra før av, sier Gjerland.
HAR VENTET PÅ AVHJELPENDE TILTAK: Jan Erik Gjerland, analytiker i ABG Sundal Collier. Foto: Iván Kverme
Griper ofte inn
Norge er blant landene i verden som griper inn mot flest fusjoner. Det viser en kartlegging av fusjonskontrollen i Norge fra 2004 til 2020 som ble offentliggjort 29. september i år. Det er NHH-professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet, Kurt Brekke, som har utført kartleggingen i samarbeid med økonomene Eileen Fumagalli og Jan Gaute Sannarnes i Konkurransetilsynet. De har blant annet sett på hvordan fusjonskontrollen håndheves internasjonalt og i hvilken grad selskapers forslag til avhjelpende tiltak blir godkjent og virker etter hensikten.
Ifølge undersøkelsen meldes om lag 100 fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet hvert år. Mellom 2004 og 2020 varslet Konkurransetilsynet mulig inngrep i 86 fusjoner. 40 ble klarert, 30 ble godkjent med såkalt avhjelpende tiltak og 16 ble forbudt.
Det betyr at under én fusjon i snitt per år ender med å bli stoppet. Man kan de siste årene se en viss økning i antall fusjoner som blir forbudt og en reduksjon i antall fusjoner som blir klarert med avhjelpende tiltak, viser undersøkelsen.
Vurdert flere forhold
Konkurransetilsynets oppgave i alle fusjons- og oppkjøpssaker er å finne ut om et oppkjøp vil redusere konkurransen i markedet og skade forbrukerne gjennom for eksempel høyere priser og dårligere tjenester.
I vurderingen av fondsmarkedet har Konkurransetilsynet sett hen til flere forhold som størrelse, vekst, konkurransenærhet og Sbankens rolle for konkurransen i markedet.
«DNB er allerede den største tilbyderen i markedet og oppkjøpet vil føre til at DNBs sterke posisjon vil bli ytterligere forsterket. Sbanken er en aktør med betydelig konkurransekraft som over tid har vist både evne og vilje til å utfordre de etablerte bankene og være en pådriver for økt konkurranse. Det er Konkurransetilsynets foreløpige oppfatning at dette oppkjøpet vil være til skade for norske forbrukere», sa avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet i et intervju med Finansavisen i august.
Konkurransetilsynet vurderte videre at DNB og Sbanken var nære konkurrenter som i stor grad konkurrerer mot hverandre. Tilsynet vurderte også at Sbanken er en pådriver for konkurransen i markedet, noe som ga ytterligere grunn til bekymring.
