Norge på pallen i selvkjøring

– Det er gøy at Norge klarer å ligge langt fremme i utviklingen innen selvkjørende kjøretøy, sier Ståle Hagen i KPMG.

Som leder for sektoren Transport og Mobilitet i KPMGs rådgivningsvirksomhet konstaterer han at Norge scorer høyt på infrastruktur inkludert ladestasjoner, publikums innstilling til selvkjørende kjøretøy, samt teknologi- og innovasjonsmiljøer.

Norsk teknologi

Her rangeres Norge på tredjeplass, bak Singapore og Nederland, men foran land som USA, Finland og Sverige (se faktaramme). Det går frem av revisjons- og rådgivningsselskapets rapport «Autonomous Vehicles Readiness Index», hvor de har sett på forutsetningene for selvkjørende kjøretøy i ulike land.

Vi trenger kommersielle krefter, og det offentlige må være med og ta et ansvar, spesielt når det skal banes vei for ny teknologi

Knut Arild Hareide, Samferdselsminister

– Norge har interessante teknologimiljøer med sterk, internasjonal konkurransekraft som bidrar til utviklingen her. Det betyr mye for Norge, fordi de jobber med teknologi som kan tåle norske forhold. Det er en helt annen utfordring å utvikle biler som kan kjøre seg selv på isete norske vinterveier i distriktene, enn langs motorveiene i solfylte California, understreker Hagen.

OPERATIV: I Oslo tilbyr Ruter transport med selvkjørende busser flere steder i Oslo. Foto: NTB Scanpix

I Norge har selvkjørende busser i både Oslo, Kongsberg og Trondheim operert en stund, og flere prøveprosjekter er på trappene.

Bussruten i Kongsberg er ett av to prosjekter fra det norske oppstartselskapet Applied Autonomy som er omtalt i KPMGs internasjonale rapport. Selskapet, etablert så sent som i 2017 og eid av Kongsberg Innovasjon, Vy og seriegründer Olav Madland, har allerede oppnådd flere eksportkontrakter med sin innovative teknologi og avanserte tjenester. Nå senest til Latvia og Østerrike.

Enorme dødstall

Selv om moderne biler i dag tilsynelatende har mange sikkerhets- og assistentsystemer, har disse kun selvkjøring på nivå 2 (se faktaramme). For å klatre videre må både teknologien, infrastrukturen og lovverket forbedres.

STORE TALL: Hvert år omkommer nærmere 1,4 millioner mennesker i trafikken og tre av de 50 millioner skadede gjorde det etter en kollisjon mellom bil og buss i Bergen i juni. Foto: Terje Bringsvor Nilsen/Fanaposten

Sikkerhet har selvfølgelig stor fokus, og det ene dødsfallet i Arizona, USA i 2018 med en selvkjørende bil fra Uber, fikk stor oppmerksomhet. Ikke minst sammenlignet med de 1,4 millioner dødsfallene Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår skjer i trafikken hvert år. I tillegg blir rundt 50 millioner mennesker årlig skadet i trafikken.

Når man vet at rundt 95 prosent av trafikkulykkene skyldes menneskelig svikt, er det utvilsomt mye å hente på sikker selvkjøring.

Flere utfordringer

En annen utfordring ifølge KPMG-rapporten er spørsmål knyttet til personvern og datasikkerhet. Her er EU og Norge relativt strenge etter innføringen av GDPR, mens Kina er blant landene som bruker slike data som de vil.

Spørsmål omkring digital infrastruktur kan også være krevende, da dagens selvkjørende biler ofte opererer på begrensede eller lukkede områder med såkalt geofencing.

MATTRANSPORT: Allerede i 2016 begynte Kolonial.no med testing av selvkjørende biler for å distribuere dagligvarer. Foto: Kolonial.no

I tillegg til et spørsmål om kostnader for å utvikle dette, hvor ikke alle land stiller like sterkt, vil såkalt vehicle-to-infrastructure (V2I) kunne bistå i mer effektiv trafikkavvikling. Dette fordi selvkjørende biler ellers forventes å kjøre mer defensivt og saktere enn mennesker.

Kryssing av landegrenser og regioner med forskjellige systemer vil også kunne by på problemer, så KPMG ser at forskjellige kontinenter, som EU og Nord-Amerika bør samarbeide om selvkjøring.

Juridiske og forsikringsmessige spørsmål, ikke minst etter eventuelle hendelser, er også en krevende oppgave for produsenter, operatører og oppdragsgivere.

Norsk politikk

I tillegg til det godt utviklede ladenettverket i Norge, poengterer rapporten at Norge med sin meget høye andel elektriske og plugg-inn hybridbiler har en fordel, da disse bilene er bedre forberedt til selvkjøring enn mange kjøretøy med tradisjonelle drivlinjer.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide uttaler ifølge KPMG begeistring for teknologien som utvikles på Kongsberg og understreker at dette er en utvikling regjeringen er positivt innstilt til.

NIVÅ 2: Moderne biler, som denne Mercedes-AMG E63 S, har selvkjørende funksjoner som filholder, avstandsbasert fartsholder, bremseassistenter med mer. Foto: Håkon Sæbø

«Det blir litt som den første elbilen, som på mange måter var en kuriositet i sin tid, men i dag ser vi jo hva det har utviklet seg til: De er blitt hovedregelen, og om 4-5 år kjøper vi nok bare nullutslippsbiler. Jeg tror vi kan se en tilsvarende utvikling på selvkjørende kjøretøy, og da er det viktig at vi har teknologiske miljøer som kan drive dette fremover. Til det trenger vi kommersielle krefter, og det offentlige må være med og ta et ansvar, spesielt når det skal banes vei for ny teknologi», sier Hareide.

Kan bli bedre

KPMGs rapport anerkjenner norske politikeres åpenhet og engasjement for teknologien. Blant annet fremhever den at maksimalhastigheten for selvkjørende kjøretøy ble økt med 25 prosent i fjor fra 16 til 20 kilometer i timen, og at lovgivningen nå ikke stiller krav til alder eller sertifisering for å benytte seg av slike kjøretøy. Likevel er «policy» den delen av rapporten som Norge får dårligst score på og her rangeres vi som nummer 10 av de 30 landene som undersøkelsen omfatter.

Nederst på listen finner vi land som Mexico, India og Brasil. Mexico scorer lavt på teknologi og politikk, Brasil sliter med politisk vilje, mens India er redde for de 2,2 millioner bussjåførene som kan miste jobben.