Resultatvarsel fra bank

Sparebanken Øst melder om særdeles negativ utvikling for bankens obligasjonsportefølje.

Foto: Scanpix Scanpix / Scanpix

Sparebanken Øst har sendt ut en omfattende børsmelding som ikke kan tolkes som noe annet enn et resultatvarsel:"Sparebanken Øst har en annerledes balansestruktur enn de fleste banker i Norge. Banken har gjennom de siste år vært skeptisk til å øke utlånene i bedriftsmarkedet på grunn av forventete nedgangstider og har heller ikke vært blant de mest aggressive i privatkundemarkedet. Som alternativ til denne manglende veksten, har Sparebanken Øst bygget opp en obligasjonsportefølje med en i utgangspunktet forventet god inntjening. Samtidig ville det gi fleksibilitet i forhold til å skaffe likviditet dersom det skulle bli nødvendig. Som et ledd i å tilpasse utlån til bankens egne forfall av innlån, har banken også gitt syndikerte lån til banker i andre land. Sparebanken Øst har selv vært avhengig av å få innlån fra banker i andre land.Banken ble en betydelig aksjonær i Eksportfinans for noen år siden da banken overtok 4,84 % av aksjene i Eksportfinans i forbindelse med det nedsalget som DnB NOR foretok da de av myndighetene ble pålagt å selge seg ned til 40 %.Markedsaktører har i det siste stilt spørsmål ved boniteten i Sparebanken Østs finansielle investeringer.Styret i banken besluttet i forbindelse med avleggelsen av 3. kvartalsrapporten å forandre regnskapsprinsipp for vår obligasjonsportefølje slik at den pr. 01.07.08 ble ført til amortisert kost. Dette ville gi grunnlag for stabilitet i obligasjonsporteføljen og medføre inntektsføringer frem til obligasjonene forfalt.Dersom obligasjonene skulle vært ført til markedsverdi, ville dette pr. 30.09.08 ført til en nedskrivning på MNOK 58,9.Pr. 30.09.08 foretok banken en gruppevis nedskrivning på bankens eksponering mot islandske sparebanker på MNOK 30.Utviklingen etter 30.09.08 har vært særdeles negativ for bankens obligasjonsportefølje. Observerbar markedsverdi pr. 30.11.08 ville medført en nedskrivning på drøye MNOK 200. En slik betydelig svekkelse av verdien på obligasjonsporteføljen vil kunne føre til spørsmål ved troverdigheten av å føre obligasjonsporteføljen til amortisert kost. På denne bakgrunn, og fordi banken ønsker å være så åpen som mulig i forhold til verdien på bankens finansielle investeringer, har styret besluttet å gå tilbake til å føre obligasjonene til markedsverdi. Dette vil føre til betydelige nedskrivninger i bankens regnskap pr. 31.12.08.Det skal heller ikke legges skjul på at det har vært reist spørsmål ved om banken har hatt anledning til å forandre regnskapsprinsipp.Det er ikke skjedd noen avklaring i forhold til bankens eksponering mot islandske banker. Det er betalt renter på alle lån, men det er åpenbart at islandske banker ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser overfor sine utenlandske kreditorer. Banken vil derfor legge til grunn at det kan bli nødvendig å foreta en nedskrivning på ytterligere MNOK 40 som medfører at bankens utlån til islandske banker ved årsskiftet vil være bokført til ca. 50 % av pålydende.Det vil være kjent fra media at Eksportfinans har ført tap på Glitnir og at Eksportfinans` obligasjonsportefølje er utsatt for store tap. Banken har stilt en garanti for verdien av obligasjonsporteføljen i Eksportfinans som vil kunne medføre et bokført ikke realisert tap på MNOK 100 pr. årsskifte. Banken har også funnet det nødvendig å nedskrive verdien av bankens aksjer i Eksportfinans til NOK 10.900,- pr. aksje som tilsvarer den pris staten kan tegne aksjer til som alternativ til utbytte. Nedskrivningen blir totalt MNOK 37,5.Det er kommet rundskriv fra Kredittilsynet som ber bankene spesielt vurdere om det er behov for en økning i de gruppevise nedskrivningene. Banken har ført en konsistent modell gjennom de senere år, men har funnet skjønnsmessig å ville flytte halvparten av engasjementene i bedriftsmarkedet en risikoklasse ned med bakgrunn i en forventet svak konjunkturutvikling i 2009. Dette medfører gruppevise nedskrivninger på totalt MNOK 70,4.Banken vil foreta de nedskrivninger pr. 31.12.08 som er nødvendige for at det ikke skal herske tvil om godheten i bankens finansielle investeringer. Det kan derfor ikke utelukkes at banken for regnskapsåret 2008 vil kunne få et tap på totalt ca. MNOK 300. Dette vil i så fall medføre en kapitaldekning for banken på i overkant av 13 % samtidig som kjernekapitaldekningen vil være i overkant av 10 %. Dette vil være en kapitaldekning i tråd med bankens egne, fastsatte strategiske mål. (I henhold til Norges Banks rapport Finansiell stabilitet var bankenes gjennomsnittlige kapitaldekning ved utgangen av 3. kvartal på 11,4 %, mens kjernekapitaldekningen var på 8,8 %.)Dette vil medføre en betydelig innvanning for grunnfondsbeviseierne og grunnfondsbrøken vil stige fra 33,39 % til over 40 %.Bankens likviditetssituasjon er meget tilfredsstillende og banken vil ikke ha problemer med å klare seg uten tilførsel av ny ekstern funding til langt ut i 2010.De ovennevnte nedskrivningene viser at banken står meget solid selv med slike bokførte ikke realiserte tap, og det er derfor all grunn til å understreke at den planlagte grunnfondsbevisemisjonen ikke er nødvendig av soliditetshensyn, men ønskes fordi banken ser markedsmuligheter i dagens turbulente finansmarked.I forbindelse med avleggelsen av 3. kvartals rapport, uttalte styret: `Vi vil derfor fortsatt signalisere en stabil utbyttepolitikk og legger til grunn at utbytte vil kunne foreslås til kr 12,- pr. bevis, blant annet ved overføring fra utjevningsfondet. Det tas forbehold om utviklingen frem til avleggelse av regnskap for 2008.`Med bakgrunn i utviklingen den senere tid, vil banken måtte vurdere meget grundig om det vil kunne gis utbytte for 2008."