Tusenvis av bankkunder har gått på en valutasmell

Valutalån kan gi deg mer spenning enn du ønsker. De siste par årene har tusenvis av norske lånekunder fått en kraftig valutasmell.

Børs

Statistikk fra SSB (K2) viser at norske husholdninger ved utgangen av oktober 2015 hadde en samlet gjeld i utenlandsk valuta (til norske banker) på over 16 milliarder kroner.Statistisk Sentralbyrå har ikke regnet ut antallet nordmenn som har slike lån, men gitt et gjennomsnittlig lån på en million kroner, blir det 16.000 nordmenn. Et snittlån på to millioner kroner vil bety at 8.000 nordmenn har slike valutalån.Med andre ord har flere tusen norske bankkunder gått på en kraftig valutasmell de siste par årene. Særlig har kronen stupt etter at oljeprisen begynte nedturen sommeren 2014. Det er temmelig nøyaktiv et år siden 1.300 bankkunder i SR-Bank fikk et saftig valutasjokk.Hegnar.no har sett på utviklingen i låneverdien på valutalån i amerikanske dollar, euro og sveitsiske franc som følge av kronefallet. Av praktiske hensyn har vi satt lånesummen til 300.000 for hver valuta, slik at utgangspunktet ligger rundt to millioner kroner. Vi har også sett på endringen i lån på 400.000 dollar/euro/franc.Og tallenes tale er klar, her har tusenvis av nordmenn lidd store valutatap gitt nåværende kurs.(saken fortsetter under tabellen) Se bare på følgende eksempel:Kunder som tok opp et lån på 300.000 dollar den 31. desember 2013 har fått lånesummen økt fra 1.824.000 kroner den gang til 2.628.000 kroner i dag. Det er en endring på 804.000 kroner i perioden. Bare det siste året har lånet økt med 396.750 kroner, og for å vise volatiliteten noterer vi oss at lånet har blitt 21.900 kroner billigere det siste døgnet. Hadde Norges Bank kuttet renten torsdag, ville effekten ha vært kraftig i motsatt retning. I løpet av onsdag 16. desember alene svingte lånet på 300.000 dollar med 48.000 kroner i løpet av dagen.(saken fortsetter under tabellen) Øker man lånesummen til 400.000 dollar, er endrigen fra 31. desember 2013 på hele 1.072.000 kroner.I euro har eksempelet på 300.000 økt med 327.000 kroner på de to årene (-38.400 kroner siden torsdag), mens 400.000 euro har økt med 436.000 kroner.300.000 sveitserfranc har økt med 587.100 kroner siden 31. desember 2013 (-25.500 kroner siden torsdag), mens 400.000 er opp med 782.800 kroner.- Valutalån er selvsagt et vesentlig mer komplisert låneprodukt enn et NOK-lån, i og med at du både løper en rente- og valutarisiko. Men for folk med inntekter i utenlandsk valuta kan jo et valutalån (i samme valuta) være en sikring, skriver fagsjef Rolf Mæhle i Finans Norge i en e-post til Hegnar.noHar man inntekt i norske kroner er det derimot helt klart at smellen har vært hard de siste årene.- Hvordan det endelige regnestykket blir avhenger jo av både valuta- og renteutviklingen. Og som sagt; noen har nok også brukt valutalån som en sikring i forhold til at de har hatt inntekter i samme valuta. Bankene har selvsagt et særskilt ansvar for å forklare risikoen ved opptak av valutalån, og mitt inntrykk er at dette rådgiveransvaret er godt ivaretatt, understreker Mæhle.