Økonom om Ulltveit-Moes utspill: - Der slutter enigheten

Jens Ulltveit-Moe mener det må en arbeidsledighet på 8 prosent til før man vil se en omstilling. Det er seniorøkonom Marius Gonsholt Hov helt uenig i.

I et intervju med Dgabladet sier investor Jens Ulltveit-Moe at arbeidsledigheten må opp på åtte prosent, før man vil se en omstilling, og trekker frem at Finland hadde 20 prosent arbeidsledighet. Han er også klinkende klar på tiltakssiden: - Vi må for Guds skyld ikke gjøre kortsiktige tiltak for å redde oljebransjen, sier investor Jens Ulltveit-Moe til Dagbladet.Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov sier til Hegnar.no at han synes det er vanskelig å la være å kommentere Ulltveit-Moes utspill.- Først og fremst må jeg si at jeg, og sikkert alle andre, er enige om at omstilling må til. Jeg er derfor enig i at det ikke er riktig å komme med støttetiltak overfor oljebransjen. Men der slutter enigheten, skriver Gonsolt Hov i en epost til Hegnar.no.Feil å sammenligne- For det første er det feil å sammenligne ledighetsrater på tvers av land. Dette fordi normalarbeidsledigheten (strukturledigheten) er forskjellig fra land til land, sier sjeføkonom sier Hov, og fortsetter;- I Norge ligger strukturledigheten lavt, rundt 3,3 prosent, ifølge OECD. I Finland (og Sverige, for den saks skyld), er strukturledigheten rundt 7 prosent.  Dette betyr at arbeidsledigheten i et land må vurderes opp mot hva som er normalt for den samme økonomien; ikke sammenligne med ledighetsratene i andre land. - Dette betyr da at vi har høy, ikke lav, ledighet i Norge, legger seniorøkonomen til. Han peker på at AKU er det bredeste målet på arbeidsledigheten, ettersom denne undersøkelsen også fanger opp ledigheten blant yngre personer som ikke har opptjente rettigheter til å registrere seg hos NAV. - Tallene for AKU viser at ledigheten har økt fra bunnpunktet på 3,2 prosent i mai 2014 til 4,6 prosent mot utgangen av fjoråret. Dette er altså langt over et normalt nivå, kommenterer seniorøkonomen. Finland er ikke NorgeVidere peker Gonsholt Hov på at det er en vesensforskjell mellom Finland og Norge. Nemlig det at vi har vår egen valuta. - Det som skjedde i Finland var at Nokia forsvant ut. Dette dro industrien, og dermed hele økonomien, ned. Men på grunn av at Nokia, i årene i forkant, hadde gitt en boom-periode med sterk oppgang i lønningene, ble Finland sittende fast i en situasjon med et for høyt lønnskostnadsnivå; uten en valuta til å justere ned kostnadsnivået, forklarer seniorøkonomen. Han peker på at dette forsterket problemene i finsk økonomi, noe som har gjort omstillingen vanskeligere. - Resultatet har vært en elendig BNP-utvikling; i snitt har den kvartalsvise BNP-veksten vært negativ de siste 5 årene. Dette er absolutt ingen målestokk for hva som bør skje her hjemme, sier Gonsolt Hov. Egen valutaHan påpeker at i Norge har vi egen valuta. Den har svekket seg kraftig, som igjen har gjort at kostnadsnivået, som også her hadde vært drevet til værs av vår egen boom (oljen), nå har kommet markert ned. - Er det én faktor som virkelig bidrar til omstillingen i norsk økonomi, er det denne; dette ettersom kronesvekkelsen bidrar til å øke konkurranseevnen i tradisjonell sektor, slik at arbeidskraft lettere kan overføres fra oljeindustrien og til den tradisjonelle industrien, sier Gonsholt Hov og legger til; - I tillegg ser vi at partene i arbeidslivet er seg sitt ansvar bevisst, Forventningene til nominell lønnsvekst er nemlig videre på vei ned. Dette betyr at det ikke er tegn til at det nå kreves dyre lønnsoppgjør, som i så fall hadde bidratt til å motvirke den positive konkurranseeffekten av en svakere krone. - Ingen grunn til å sikte mot 8 prosentKort oppsummert: - Det er ingen grunn til å sikte seg inn mot 8 prosent ledighet i Norge. Og peker på tre klare grunner:- Én - det ville vært et katastrofalt høyt ledighetsnivå, noe som betyr at ledigheten måtte øke på tvers av langt flere bransjer enn hva vi har sett til nå. Det ville absolutt ikke lettet omstillingen; tvert i mot, skal vi få til omstilling må vi ha høyere aktivitet i andre bransjer enn oljen. - For det andre har vi virkemidler, via pengepolitikken og dermed kronekursen, som bidrar til omstilling; dette ved å få ned kostnadsnivået på en langt mindre smertefull måte enn ved å tvinge ledigheten så høyt opp at nominelle lønninger faktisk går ned. - For det tredje opptrer partene i arbeidslivet ansvarlig, slik at Norges Bank faktisk har denne muligheten til å lette omstillingen ved hjelp av lavere renter og en svak krone, avslutter seniorøkonomen.