Spillet om hvem som får Svarteper

Telenors Deloitte-gransking ble lagt frem fredag. Etter at granskningsrapporten var ferdig før helgen, har det pågått et spill i Telenor om hvem skylden skal plasseres på.

Telenors konsernsjef Sigve Brekke sa fra åpen scene på en pressekonferanse i dag, i forbindelse med fremleggelsen av kvartalstallene for 2. kvartal, at Deloitte fortsatt jobber, og at han ikke vet når de er ferdige eller når rapporten blir lagt frem.– Deloitte jobber fortsatt under sitt mandat som var å gå gjennom hele Telenors VimpelCom-historie fra 2005 og frem til i dag. Vi vet ikke når den rapporten blir sluttført, men så snart som den er det vil vi selvsagt offentliggjøre de sentrale funnene, sa Brekke på dagens pressekonferanse.Men Kapital har fått informasjon fra fire uavhengige kilder om at rapporten vitterlig er ferdig, og at den legges frem på en egen pressekonferanse rundt lunsj på fredag. Først skal rapporten innom, og behandles av, bedriftsforsamlingen fredag morgen.(saken fortsetter under faktaboksen)Granskingen har fokusert på hvordan Telenor har håndtert sin store eierpost i VimpelCom i årene 2005-2015.Særlig skulle granskingen ta for seg de Telenor-oppnevnte styremedlemmer i VimpelCom sin involvering knyttet til VimpelComs investeringer i Usbekistan, samt hvordan Telenor har fulgt opp sitt ansvar som storaksjonær i VimpelCom rundt Usbekistan-investeringen.Siden granskerne la frem sine konklusjoner før helgen, har det pågått et spill om hva som skal bli de personalmessige konsekvensene av granskningen, altså hvem som skal ta skylden for Deloittes funn og hvem som går fri. Det spillet pågår åpenbart fortsatt.Etter det Kapital kjenner til behandlet også Telenor-styret i går granskningen som revisjons- og konsulentselskapet Deloitte har jobbet med i snart fem måneder. Og etter det Kapital erfarer har mye av granskningen konsentrert seg om hva som skjedde sommeren og høsten 2011, da en Telenor-direktør som var utplassert som såkalt expat i VimpelCom gjorde anskrik om utbetalinger VimpelCom da skulle gjøre. VimpelCom skulle i to transjer da betale 30 millioner dollar til sin lokale partner i Usbekistan – selskapet Takilant, som i realiteten var eiet av diktatordatteren Gulnara Karimova.Konklusjonen til Deloitte-granskerne, med tidligere Økokrim-topp Arnt Angell i spissen, er etter hva Kapital forstår, at denne varslingen ikke ble godt håndtert i Telenor. Og den som får hovedskylden for det igjen er den daværende juridiske direktøren i Telenor Pål Wien Espen.Han er i skrivende stund permittert fra sin nåværende stilling, som er konserndirektør for partnerrelasjoner i Asia. Espen ble 11. november i fjor permittert av dagens konsernsjef Sigve Brekke, med begrunnelse i nettopp Deloitte-granskingen. Også Telenors finansdirektør Richard Olav Aa og to Telenor-direktører på nivåer under konsernledelsen, Fridtjof Rusten og Ole Bjørn Skjulstad, har vært permitterte siden da. Aa ble også permittert på grunn av sin rolle under den interne varslingen i 2011, mens de to andre fordi de har vært styremedlemmer i VimpelCom i deler av den aktuelle granskningsperioden og samtidig fortsatt er ansatt i Telenor.Det som skjedde i 2011Kapital har tidligere (i nr. 1 2016) i detalj fortalt hva som skjedde da en Telenor-ansatt på utlån til VimpelCom sommeren 2011 reagerte på utbetalinger som var planlagt til selskapet Takilant i Usbekistan.Vedkommende gikk til sin normalt sett overordnede i Telenor, finansdirektør Richard Olav Aa, med sin bekymring i juni 2011. Aa skal da, etter å ha konferert med daværende juridisk direktør Pål Wien Espen, ha sagt fra at vedkommende måtte gå tjenestevei i VimpelCom, siden varsleren på dette tidspunktet var ansatt der. Vedkommende som både da og nå er en høyt betrodd direktør i Telenor, gikk derfor til den nyansatte konsernsjefen i VimpelCom – Jo Lunder. Som kjent bestilte Lunder da det amerikanske advokatselskapet Akin Gump til å gjennomføre en gransking av opplysningene.Ettersom Akin Gump (gitt sitt mandat og endog sabotasje av granskningen fra to ledere i VimpelCom) ikke fant noe mistenkelig, ga Lunder klarsignal for å betale ut til sammen 30 millioner dollar til Takilant høsten 2011. Men varsleren festet, med i ettertid god grunn, ingen stor lit til den advokatgranskningen, og gikk kort tid etter på nytt på finansdirektør Aa i Telenor. Det skjedde i slutten av september og begynnelsen av oktober 2011 ved at varsleren sendte to nye eposter til Aa.Den nå permitterte finansdirektøren konfererte nok engang med juridisk direktør Espen. Sistnevnte skal da fortsatt ha ment at riktig adresse for bekymringene var VimpelCom, og at varsleren nå måtte gå lenger opp i systemet der - til styret i VimpelCom. Nærmere bestemt de tre Telenor-utnevnte styremedlemmene. Det var den nå permitterte direktøren Ole Bjørn Sjulstad, den nylig avgåtte konserndirektøren Kjell Morten Johnsen og den tidligere Telenor-veteranen Jan Edvard Thygesen. Mæland fikk vite sistFørst i 2014 fikk daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas vite om varslingen i 2011. Både finansdirektør Aa og juridisk direktør Espen fikk trekk i bonusene det året, som følge av deres håndtering av varsleren Men Baksaas mente åpenbart deretter at saken var opp og avgjort. Og Baksaas valgte ikke å fortelle om dette forholdet til sin egen styreleder Svein Aaser eller resten av Telenor-styret før i desember 2014.Da kom både varslingen i 2011 og flere andre Usbekistan-forhold opp på styrets bord. Telenor-styret gikk imidlertid heller ikke videre med saken til sin hovedeier da. Nåværende konsernsjef Sigve Brekke ble orientert om forholdet da han startet i sin nye jobb i august 2015. Men ikke før temaet kom opp igjen under en styrereise til Asia i september i fjor, tok daværende styreleder Svein Aaser og konsernsjef Sigve Brekke initiativ til å informere nærings- og fiskeriminister Monica Mæland.Hun fikk under et møte med Aaser og Brekke 23. oktober i fjor informasjon om både 2011-varslingen, og at Gulnara Karimovas navn var oppe på et styremøte i VimpelCom alt i 2005. I VimpelCom-styret den gangen tilbake i 2005 satt for Telenor den nå permitterte direktøren Fridtjof Rusten, og de to tidligere Telenor-toppene Arve Johansen og Henrik Torgersen. Kapital vet dog ikke om alle de tre var til stede på styremøtet hvor Karimovas navn kom opp.Mæland ble etter sigende ikke blid da hun som sistemann (kvinne) fikk informasjonen om dette så sent som i oktober i fjor. Og like etter måtte Aaser trekke seg som styreleder. Kort tid etter det igjen var både Telenors konsulentavtale med eks-konsernsjef Baksaas avblåst, og de fire Telenor-direktørene ble permitterte. De to konserndirektørene Aa og Espen ble permitterte den 12. november som var bare én måned etter at Brekke hadde gitt dem fornyet tillit - og gjenoppnevnt dem begge til sin nye konsernledelse, til tross for at han på daværende tidspunkt hadde fått informasjon om varslersaken fra 2011.Historien utad fra Brekkes side for at han og Aaser gikk til Mæland var at det var funnet noen gamle dokumenter i saken, angivelig dokumenter som hadde gjort det nødvendig å informere majoritetseieren. Men i realiteten hadde altså Telenor-styret sittet på informasjonen om varslingen i 2011 siden desember 2014, og Brekke selv hadde visst om den siden august 2015. Riktignok har det vært uenighet blant Kapitals kilder om hvor mye styret fikk vite i desember 2014. Noen mener det fulle omfanget av hva som ble gjort internt i Telenor i 2011 først gikk opp for styret høsten 2015. Andre avviser dette synet, og står på at styret alt i desember 2014 ble fullt informert om alt som skjedde rundt den interne varslingen i 2011.Tines opp etter fem måneder i fryseboks?Ut fra det Kapital har fått høre om Deloitte-rapporten, kan det altså virke som om det er Espen som ender opp med Svarteper av de fire permitterte. Han hadde såkalt compliance-ansvar i 2011, og var sjefen for hun i mange år har vært og er Chief Complience Officer i Telenor. Aa var på sin side på det tidspunktet på et høyere ledernivå enn Espen, og var den som mottok bekymringsmeldingene fra sin underordnede i 2011. Men Aa har stått knallhardt på at han håndterte bekymringsmeldingene korrekt ved å sende saken videre til Espen, og ved ikke å gå til konsernsjef Baksaas med informasjonen han fikk muntlig og gjennom to e-poster.Det er ikke kjent for Kapital om Deloitte-rapporten kritiserer Baksaas for hans håndtering av den informasjonen han i mars 2014 fikk av Aa og Espen. Baksaas informerte, som før nevnt, ikke sitt styre om dette før i desember 2014, og han sa som kjent heller ingenting om 2011-varslingen da han møtte i Stortingshøringen i januar 2015. Ei heller er det kjent for Kapital hva Deloitte måtte våge si om sin egen oppdragsgiver, Telenor-styret, for deres håndtering, etter at styret i desember 2014 fikk informasjon om varslingen tilbake i 2011. Først 10 måneder senere ble hovedeier Mæland orientert av styreleder Aaser. Lite tyder heller på at rapporten går noe inn på nåværende konsernsjef Brekkes håndtering av informasjonen. Han fikk som før nevnt vite om 2011-varslingen da han tiltrådte, men han ga likevel de to konserndirektørene sin fulle tillit, direkte uttrykt til dem, for så plutselig å permittere dem likevel. Overfor Kapital blir det hevdet at dette skjedde samtidig med at trykket fra en sint hovedeier var sterkt.

Eventuelle arbeidsrettslige/karrieremessige konsekvenser av granskningen ligger etter styrets behandling nå på konsernsjef Brekkes bord. Vurderinger Kapital har fått fra folk med kjennskap til saken, mener at det mest sannsynlig ikke er noe juridisk grunnlag for å nekte Aa gå tilbake til hans jobb som finansdirektør. Det spørs dog om det virkelig vil skje, om det er mulig å tine opp forholdet mellom Aa og Brekke, etter at sistnevnte tvang sin finansdirektør ned i en fryseboks i fem måneder. Aa og Brekke, som først i finalen slo sin finansdirektør i racet om å bli konsernsjef, skal i utgangspunktet jobbe veldig tett sammen fremover. Aa skal ha gitt uttrykk for at han ble dolket i ryggen av Brekke, da den påtvungne permisjonen kom som lyn fra klar himmel. Det er derfor åpent spørsmål om Aa går tilbake til sin jobb eller avslutter i Telenor nå.Espen skal på sin side ta fatt på jobben som konserndirektører for partnerrelasjoner i Asia. I utgangspunktet er det en mye lettere stilling å gå til, også fordi han da skal jobbe mye lenger unna Brekke. Men det spørs om Espen får tildelt så mye skyld at det blir vanskelig å returnere til Telenors konsernledelse uansett distanse til Brekke?Fordi Espen som juridisk direktør i 2011 hadde compliance-ansvar står han mye mer utsatt til enn Aa. Overfor Kapital blir Espen av tidligere Telenor-ansatte fremhevet som svært renhårig, lojal mot selskapet, og en som ofte har ryddet opp på en ordentlig måte i krevende situasjoner.– Det er trist om han nå får Svarteper, sier en av disse kildene. Rusten rammes ikkeDe to direktørene på lavere nivåer ser ut til å gå helt fri. Når det gjelder forholdet i 2005-2008 som Rusten har vært under lupen for, har Deloitte-granskerne ikke hatt så mye tilgang til dokumenter til som hva amerikanske og nederlandske myndigheter har hatt. Og ingen i VimpelCom-styret fra den gangen har hverken blitt hardt kritisert av amerikanske myndigheter, enn si straffeforfulgt på noen måte.Skjulstad som satt i VimpelCom-styret høsten 2011, da varsleren tok kontakt, kan på sin side vise til juridisk bistand styremedlemmene fikk. Det sies til Kapital at den bistanden konkluderte med at varslingen ikke var en «Telenor-sak».Det som nå gjenstår er å se hvilke forståelse Brekke, som selv i årevis har holdt inne med korrekt informasjon om både sin egen utdannelse og yrkeserfaring, vil ha for sine to konserndirektørers handlemåte tilbake i 2011. Hva slags reaksjoner han gir.Ifølge Brekke så er ikke Deloitte ferdige. Men alle som har kjennskap til prosessen som Kapital har snakket med, sier imidlertid Deloitte er ferdig, og at planen er at Deloittes rapport legges nå på fredag i 12-tiden.Kapital finner du her!


Les også