I starten av januar startet Finanstilsynet å publisere en liste over investorer som har shortet*) mer enn 0,5 prosent av de utestående aksjene i selskapene på Oslo Børs.På basis av den listen kunne Hegnar.no fortelle at det sagnomsuste hedgefondet Renaissance Technologies hadde posisjonert seg godt dersom det skulle komme et fall på Oslo Børs.Hedgefondet satt med shortposisjoner i hele 17 av de 23 selskapene som da var på listen, og det inkluderte alt fra offshoreselskaper til teknologiselskaper.Blant aksjene fondet satset på en nedtur i, kan vi nevne Subsea 7, Frontline, BW Offshore, DNO og REC.Ifølge en oversikt utarbeidet av DN, var det totalt snakk om posisjoner for minst 1,6 milliarder kroner den 5.januar. Det er grunn til å tro at eksponeringen var enda større da posisjoner på under 0,5 prosent av de utestående aksjene i et selskap ikke kommer med.Les også: Ett hedgefond shorter «hele» Oslo BørsHelomvending30.mars mars kunne vi imidlertid fortelle at hedgefondet hadde snudd helt.Da viste en oppdatert oversikt at fondet kun satt igjen med to shortposisjoner som utgjorde mer enn 0,5 prosent av de utestående aksjene.Selskapene det var det dreide seg om var BW LPG og Thin Film Electronics.31.mars var posisjonen i BW LPG redusert til under den rapporteringspliktige grensen på 0,5 prosent, og siden da har også posisjonen i Thin Film Electronics blitt redusert. Sakte, men sikkert.I forrige uke passerte fondet under grensen på 0,5 prosent også i det selskapet, og dermed er den kraftige short-eksponeringen mot Oslo Børs historie. Blant de mest aktive shorterne nå finner vi det amerikanske fondet Marshall Wace, samt JPMorgan Asset Management og WorldQuant*) Å shorte eller shortselge aksjer er en strategi for å tjene penger på kursnedgang. Å shorte en aksje betyr at man låner en aksje mot en betaling, selger den umiddelbart, for så å kjøpe den tilbake senere. Har kursen falt tjener man penger, men hvis den har steget taper man penger.
