Norges Bank støtter i all hovedsak forslaget til forskrift om virksomhet etter gjeldsinformasjonsloven, men mener rapporteringsplikten bør være mer omfattende.Det kommer frem i et brev fra sentralbanken til Barne- og likestillingsdepartementet, ifølge TDN Finans. I brevet vises det til høringsuttalelse fra desember 2016 det fremgikk at fra hensynet til både kredittvurderinger og analyser av finansiell stabilitet mente Norges Bank at registeret minst bør inneholde opplysninger om avtalefestet rente, effektiv rente og løpetid, påløpte renteutgifter og nedbetalinger.Videre fremgikk det av høringsuttalelsen at sentralbanken mente det også burde være et skille mellom kredittkortgjeld og andre lån uten sikkerhet, samt at kredittkortgjeld bør deles inn i kredittkortgrense, trukket kreditt og rentebærende kreditt.«Denne informasjonen er tilgjengelig i finansforetakene, og kostnadene forbundet med å utvide rapporteringsplikten med disse størrelsene er dermed begrenset», skriver sentralbanken, ifølge nyhetsbyrået. Videre viser Norges Bank i brevet til at Den europeiske sentralbanken (ESB) arbeider med å etablere en utlånsdatabase med omfattende informasjon om hvert enkelt bankutlån til foretak (AnaCredit). Denne utlånsdatabasen skal kunne utvides til også å omfatte utlån til personer.«Ifølge gjeldsinformasjonslovens § 2 kan departementet i forskrift bestemme at gjeldsopplysning også skal omfatte pantesikret gjeld. Norges Bank mener det er en fordel om potensielle gjeldsinformasjonsforetak tar høyde for en mulig utvidelse av rapporteringsplikten i arbeidet med å etablere en infrastruktur for gjeldsinformasjonsvirksomheten», heter det.
