USA-trusselen som har blitt en årlig rutine

- De har brukt alle triks i boken, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen er ute med en ny månedsrapport.Der gjentar hun sin tro på at sentralbankene vil holde sine renter lave i lang tid fremover.- Vi har lenge argumentert med at de strukturelle endringer som følge av eldrebølgen, lav produktivitetsvekst og økte reguleringer har svekket vekstkraften i de modne økonomier så mye at det ikke er behov for høye renter, skriver hun.Alder og realrenteHolvik påpeker at forventet levealder har økt dramatisk det siste århundret.- Det har betydning for renten. Realrenten er den kompensasjon du får for å utsette forbruket ditt. En viktig grunn til at du vil kreve en kompensasjon for å utsette forbruket ditt, er at du ikke er sikker på om du vil leve, og være frisk nok til å nyte de oppsparte midlene. Så selv om sentralbanker kan manipulere renten opp eller ned på kort sikt, vil det på lang sikt være en nær sammenheng mellom hvor villige befolkningen er til å spare og realrenten, fortsetter sjeføkonomien.Hun viser videre til at sparingen de siste 100 årene har økt i takt med at den forventede levealderen i befolkningen har økt.- Realrenten har tilsvarende falt. På begynnelsen av 1800-tallet var den forventede levealder 35 år, og realrenten mellom 3,0 og 3,5 prosent. Jo høyere forventet levealder, desto lavere vil realrenten tendere. Det taler for vedvarende lav realrente, skriver Holvik.- Fed vil sitte i roI USA tror hun Federal Reserve vil holde styringsrenten uendret på sitt neste møte 20. september, i tillegg til at ikke begynner å slanke balansen.- Med en aldrende befolkning og behov for stadig flere i servicesektoren, er det vanskelig å se at produktivitetsveksten for hele økonomien skal stige tilbake tid de historisk høye nivåene de var på frem til 2000-tallet. De neste årene vil derfor trolig svak produktivitetsvekst bidra til å holde rentene lave, skriver sjeføkonomen.Ny budsjettkrise?Hun kommer også inn på faren for budsjettkrise i USA.- Hvis ikke det blir enighet om å øke gjeldstaket, vil en kunne få en situasjon der de føderale myndigheter ikke får låne mer penger, og dermed vil de ikke ha penger til å betale lønninger, trygder, renter og avdrag på tidligere lån og andre løpende regninger. Trussel om en slik nedstengning av føderale myndigheter har nesten blitt en årlig rutine, fortsetter Holvik.Sparebank 1 Gruppens sjeføkonom ser tilbake på hva som har skjedd de seneste årene.I 2011 kom en avtale om å øke gjeldstaket i 11. time, men den politiske usikkerheten førte likevel til at S&P nedgraderte USAs statsgjeld, som da mistet sin topprating. I 2012 ble det ingen avtale om 2013-budsjettet før på morgenkvisten 1. januar 2013.- I både 2013 og i 2015 ble gjeldstaket suspendert, og dermed altså brutt midlertidig. Den siste suspensjonen, eller utsettelsen, varte til mars 2017. Etter det har Finansdepartementet brukt alle triks i boken for å skaffe likviditet, uten å bryte gjeldstaket, skriver Holvik.- Kan gi nye sjokkHun viser til uttalelser fra finansminister Mnuchin om at gjeldstaket må heves innen 1. oktober.- Ellers vil ikke føderale myndigheter kunne betale sine regninger, til trygd, lønninger, militære og ikke minst renter på statslån. Det kan gi nye sjokk inn i finansmarkedene om så skjer, fortsetter sjeføkonomen.Hun trekker også inn orkanen Harvey som en faktor.- Flommen i Texas har ført til enorme ødeleggelser, og vil kreve omfattende hjelp fra føderale myndigheter. Paradoksalt nok kan flommen trolig øke sannsynligheten for at kongressen vil finne sammen og øke gjeldstaket innen utgangen av september. En nedstenging av føderale myndigheter vil gjøre det nær umulig å hjelpe flomofrene, og det vil om mulig skape enda mer politikerforakt, avslutter Holvik.


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også