Otterhaug og de andre forvalterne – Ole André Hagen, Ole-Jacob Storvik og Lars Tjeldflaat – kombinerer long- og shortposisjoner i porteføljen slik at de eliminerer uønsket risiko. De er ute etter å fange en aksjespesifikk feilprising, skriver DN.- Utbytteaksjer har tiltrukket seg kapital fordi de betaler høyt utbytte. Dette utbyttet er finansiert med økt belåning, noe som gjør at utbyttenivået ikke er bærekraftig på sikt, sier han til avisen.I 2015 hadde fondet et av sine beste år. Forvalteren ser nå enda større muligheter, men nå er det selskaper som eier rørledninger som frakter olje og gass, som har kunnet betale solide utbytter på grunn av lange kontrakter, som er på listen. Etter hvert som skiferolje og -gass erstatter den konvensjonelle olje- og gassproduksjonen i USA, blir mye av den gamle rørledningsinfrastrukturen overflødig, ifølge Otterhaug.- Det er første gang på 12 år at det er så attraktivt på long-siden. Nå er det er bredt utvalg av muligheter, fordi summen av feilprising og at kapitalallokeringen er blitt så gal, både på long- og short-siden, sier han til DN.- Det er store forskjeller på hvordan finansmarkedet verdsetter oljeressurser og hvordan selskapene verdsetter oljeressurser i transaksjoner. I de fysiske transaksjonene verdsettes oljen høyere, sier Otterhaug.Derfor ser han store muligheter for oljeselskaper som er lavt priset og der en høy oljepris ikke er reflektert i kursen.- Hvis vi har rett, og markedet blir effisient i morgen, har porteføljen potensial til å generere mer avkastning enn det fondet har gjort historisk, sier Otterhaug til avisen.- Over 250 prosent?- Ja. Men vi er ydmyke overfor at vi kan ta feil. Men tar vi feil, er tapet begrenset, sier Otterhaug.
