<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Ekspert om det mest utbombede riggsegmentet: - Begynner å bli interessant

Nå begynner også markedet for boreskip designet for boring på dypt vann å bli interessant, mener Bassøe Offshore. Partner David Carter Shinn forklarer hvorfor. 

Publisert 30. apr. 2018 kl. 11.48
Oppdatert 30. apr. 2018 klokken 11.52
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1176 ord

Riggratene i alle segmenter falt dramatisk da oljeprisen begynte svalestupet sommeren 2014 og oljeselskapene strupte inn investeringsbudsjettene sine.Verst gikk det ut over havets desidert dyreste og kanskje største farkoster, nemlig boreskipene som er designet for boring på virkelig dypt vann.North Atlantic Drillings 1998-bygde boreskip «West Navigator» oppnådde rater på mellom 609.000 og 620.000 dollar pr. dag i sine kontrakter med Shell og Centrica fra 2009 til 2014.Fire år senere er virkeligheten en ganske annen.De seneste av de svært få slutningene som er blitt gjort, er gjort så langt ned som til 150.000 dollar pr. dag, ifølge tall fra riggmeglerhuset Bassøe Offshore.Nylig fikk Seadrill Partners’ boreskip «West Capella» en kontrakt for boring av én brønn for Repsol utenfor Aruba. Den estimerte økningen i ordrereserven var på 6,4 millioner dollar. Gitt at det tar rundt 50 dager å bore brønnen, impliserer det en dagrate på rundt 130.000 dollar.Ratene til boreskipene har dermed falt med rundt 80 prosent i løpet av få år. Mange nybyggVed første øyekast ser det heller ikke ut som det skal bli bedring heller med det første.Ifølge tall fra Basse Offshores nylig lanserte database for offshore rigger, Bassoe Analytics,  består den totale flåten av 134 boreskip, derav 20 er under bygging. Riggmeglerhuset er imidlertid av den oppfatning at 13 av disse ikke lenger er konkurransedyktige fordi de enten er fra før 2000, ligger i kaldt opplag eller må klasses, noe som kan bli svært dyrt avhengig av hvor godt vedlikeholdet har vært.Realiteten i øyeblikket er at 56 av disse riggene er på kontrakt, mens 55 ligger i opplag, noe som gir en utnyttelsesgrad på 55 prosent.- Med enorme investeringer og det mest dramatiske fallet i dagrater av alle riggtypene, har boreskipsmarkedet fått et spesielt dødelig slag, skriver Bassøe-partner David Carter Shinn i en oppdatering. Nå ser han imidlertid flere lyspunkter for dette riggsegmentet.For det første mener han at tilbudet er mye lavere enn det ser ut til ved første øyekast.- Dersom vi tar ut riggene vi anser som ikke-konkurransedyktige, sitter vi fortsatt igjen med 117 nye rigger. Derfor ser det ut som det er for mange 6. og 7. generasjons boreskip – selv om du tror vi skal tilbake til et 2013-type nivå.Det er imidlertid ikke så enkelt, ifølge Shinn.- Mens dagratene for boreskip forblir lave vil flere rigger slutte å være konkurransedyktige med tanke på kapitalen som er investert pluss kapitalen som kreves til opplag og reaktivering.Han eksemplifiserer med at dersom du eier et 5-år gammelt boreskip som har vært dårlig preservert i opplag i en periode på to år eller mer, så kan det komme til å kreve rundt 100 millioner dollar, tilsvarende 800 millioner kroner, samt flere måneder med arbeid for å få riggen, som må konkurrere med alle de nyere og bedre riggene, tilbake i arbeid.Et annet poeng som Shinn trekker frem er at den enorme etterspørselen etter de halvt nedsenkbare «harsh environment»-riggene som er designet for bruk i områder som Nordsjøen og Barentshavet og potensielt kunne konkurrert med boreskipene i noen tilfeller, gjør at disse ikke vil komme inn i dypvannsmarkedet i nærmeste fremtid.- Selv om kontraktsaktiviteten for boreskip fortsatt er lav, merker de fleste store riggselskaper en økende grad av forespørsler og anbud fra oljeselskap. Når etterspørselen etter rigger som er klar til arbeid øker, minsker også konkurransen for disse.Med fallende oljepriser ble spesielt dypvannsprosjektene som er de dyreste å utvikle, skrinlagt av oljeselskapene.KostnadskuttStore runder med kostnadskutt og effektiviseringstiltak, samt bruk av ny teknologi, gjør at kostnadene for utvinning av olje og gass har blitt redusert betraktelig.-Break even-prisene har kommet ned med over 20 prosent det siste år eller så, med mange store dypvannsprosjekter som er lønnsomme med oljepriser under 50 dollar fatet, påpeker Shinn og viser til Shells Vito-utvikling i den amerikanske Mexicogulfen som går break even selv med en oljepris under 35 dollar fatet.  I skrivende stund omsettes et fat Brent-olje for rundt 75 dollar fatet. Det betyr at offshoreprosjekter på dypt vann igjen kan være en bærekraftig forretningHøyere etterspørselStore deler av etterspørselen etter dypvannsrigger vil komme fra det største dypvannsmarkedet, nemlig Brasil, samt land som Guyana og Argentina. Bassøe Offshore venter en dobling av rigger på kontrakt i disse landene de neste to til tre årene.Også store prosjekter i Vest-Afrika, Egypt, USA, Mexico og Sør-Øst Asia ventes å bidra til høyere etterspørsel etter boreskip inn mot 2020.- Innen den tid burde etterspørselen etter dypvannsboreskip være opp mot 75 rigger, noe som vil implisere et påkrevd tilbud på rundt 90 rigger for en utnyttelsesgrad på 85 prosent. Dersom en antar at tilbudet faller til rundt 100-110 rigger, burde dagratene øke mot 300.000 dollar, skriver Shinn. Da melder spørsmålet seg. Er 300.000 dollar nok for at riggselskapene, som tidligere har fått inn over 600.000 dollar pr. dag, skal tjene penger?- Ja, de kan. Og de vil, er det korte svaret til Shinn.-Det var lette penger å tjene da dagratene var på 600.000 dollar. Men selv på 300.000 er det ikke umulig, skriver han.Shinn påpeker at problemet er at de fleste nybygde boreskipene ble bestilt for priser på rundt 550 millioner dollar. Etter utsettelser kan noen riggselskaper måtte ut med totalt 700 millioner dollar dersom de faktisk velger å ta levering av riggene.Basert på det, mener Shinn at det er tre typer boreskipseiere som vil klare seg bra i den «nye, om en smule mindre ekstravagante, æraen av dypvannsboring».1)      Velkapitaliserte, etablerte riggeiere med noen rigger som fortsatt er på gode kontrakter med høye rater.2)      Restrukturerte eiere med renere kapitalstrukturer.3)      Nye eller etablerte eiere som kjøper nybygde boreskip til lave priser.- Så, med mindre du enten har betalt ned gjelden til bærekraftige nivåer gjennom gode kontrakter, er restrukturert eller har kjøpt rigger til lave priser, vil du ikke klare deg, er den nådeløse dommen til rigg-eksperten.- Vi sa ikke at alle ville vinne i dypvannsmarkedet. Men hvis du kan komme deg i en av disse tre gruppene, vil du overleve, oppmuntrer han.RiggkjøpI segmentene for høyspesifikasjons jack up-rigger og moderne halvt nedsenkbare «harsh environment»-rigger har henholdsvis Tor Olav Trøim og John Fredriksen nærmest gjort rent bord når det kommer til kjøp av strandede eiendeler gjennom sine respektive selskaper, Borr Drilling og Northern Drilling. Når det gjelder boreskip har det vært laber transaksjonsaktivitet hittil selv om tilgjengeligheten begynner å bli stor.Bare de siste ukene har Seadrill kansellert fire boreskip under bygging, mens Ocean Rig har kansellert et som enda ikke var påbegynt.Dermed er det seks strandende nybygde boreskip i markedet, ifølge Shinn, og to av disse har vært til salgs i lang tid allerede uten at noe har skjedd.Bassøe Analytics verdsetter disse riggene i området mellom 271 og 300 millioner dollar, eller om lag halvparten av byggekostnaden. Trenden er stigende, og snart kommer transaksjonene, mener Shinn.- Selv om vi ikke har sett noe transaksjonsaktivitet på boreskipsiden ennå (sett vekk i fra Enscos oppkjøp av Atwood), tror vi det kommer – spesielt for de kansellerte nybyggene, skriver han.- Ingen vet hvor vi vil ende opp prismessig enda, men vi har begynt å føle en puls i dypvannsmarkedet vi ikke har følt på en stund. Og det er i sånne tider de interessante tingene begynner å skje.