Are Haram

Billig kreditt er eurosonens hodepine

Tankevekker fra sjeføkonom.

I sin månedsrapport, publisert mandag, tar sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen for seg den politiske uroen i Italia og Spania.- Faren for eurokrise har blusset opp igjen, etter å ha lagt i dvale siden 2012. I 2012 var flere land i Sør-Europa i krise, og frykt for at de ville gå ut av euroen førte til en tiltakende kapitalutgang. Sentralbanken lovet da å gjøre «whatever it takes» for å redde euroen. Kraftige tiltak som QE og likviditetstilførsel til banker bidro til lave renter og økt vekst, skriver hun.- Men lav rente og påfølgende svak euro har tilslørt at vekstkraften er bekymringsfullt svak i en oppgangstid. De lave rentene virket som en sovepute for reformviljen til politikere, og lite er gjort for å gjøre euroen mer stabil og for å styrke vekstkraften, fortsetter Holvik.Italia lånte til tysk renteSjeføkonomen mener hovedproblemet med måten ECB (Den europeiske sentralbanken) løste krisen på i 2012 er at den har tilført banker i Sør-Europa billig kreditt, uten at risikoen ved utlånene er tatt hensyn til i prisen. - Når Italia kan låne til nesten samme lave rente som Tyskland, så setter det ikke noe press på politikerne til å gjennomføre nødvendige reformer. Hadde de måttet betale mye høyere renter for å låne, ville det vært åpenbart at de måtte bedre økonomien for å få ned lånekostnadene. Med høyere lånerenter ville de blitt presset til å gjennomføre upopulære innstramminger for å begrense utgiftsveksten, eller øke vekstkraften i økonomien, forklarer hun. - Spørsmålet er om ECBs politikk har gjort at ubalansene har fått lov til å bygge seg videre opp, ved hjelp av billig kreditt. Investorer har tilsvarende blitt fratatt mulighet til å spare i trygge alternativer til grei rente. De har som følge av de unormalt lave rentene blitt presset til å ta mye høyere risiko for å oppnå samme forventet avkastning, legger Holvik til. Hun mener de ubalanser som er bygget opp i TARGET-systemet bør gjøres opp, og at mekanismer for å få dette til må etableres.TARGET2 er ECBs betalingssystem. Alle de nasjonale sentralbankene bruker dette systemet for betalinger over landegrenser, og mot ECB. Italia har i øyeblikket det største underskuddet med 445 milliarder euro, med Spania like bak. Portugal har den største eksponeringen målt i prosent av BNP (rundt 45 prosent). Tyskland har det største overskuddet, rundt 1.000 milliarder euro.Irreversibel pengefluktHolvik mener TARGET-kapitalstrømmene avslører svakheten i euroen.- Bakgrunnen for at ECB godtar at det bygges opp slike store ubalanser mellom eurolandene, er at ECB tillot landene i sør som hadde en betalingsbalansekrise å løse denne med å ta opp stadig mer kriselån med stadig lavere sikkerhetskrav. På den måten økte den nasjonale pengemengden, og denne kapitalinngangen av kriselån kompenserte for bortfall av normal kredittgivning fra land med overskudd på driftsbalansen til dem med underskudd, fortsetter hun.- I realiteten er det altså krisepenger fra ECB, og siden 2012 obligasjonskjøp fra ECB, som har dekket behovet for kreditt til Italia, Spania og Portugal, påpeker sjeføkonomen videre.Ifølge sjeføkonomen har tyske sparere heller valgt å sette sparepengene i tyske banker enn å investere i sparemål med høyere risiko - og høyere forventet avkastning.Videre har også tyske banker og institusjonelle investorer i årene etter 2008 plassert sin overskuddslikviditet i tyske banker, heller enn å låne dem ut til banker i Sør-Europa, til tross for at rentene har vært betydelig lavere i Tyskland.- Når noen investorer og formuende i landene i sør - på toppen av dette - flytter penger ut av nasjonale banker og til trygge tyske banker, forsterkes ubalansen. Pengene som er flyttet til tyske og andre nord-europeiske banker er brukt til å kjøpe blant annet eiendom og aksjer. Det er derfor ikke mulig i ettertid å flytte disse pengene tilbake til kriselandene i tilfelle en splittelse av euroen, skriver Holvik.


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også