Oljeselskapene Point Resources og Eni Norge jobber på spreng for å fullføre fusjonen som vil gjøre det sammenslåtte selskapet - Vår Energi – til det fjerde største selskapet på norsk sokkel.Målet er å ha fusjonen i boks 10. desember.Før den tid er det imidlertid flere ting som må på plass, og noe som skaper hodebry er et obligasjonslån på 250 millioner dollar, tilsvarende vel 2 milliarder kroner, som Point Resources utstedte i mars i år og som forfaller i 2024.Som følge av fusjonen vil Point Resources havne i teknisk mislighold fordi morselskapet ikke lenger eier 100 prosent av aksjene i selskapet.Derfor fremmet selskapet for en uke siden et forslag om å kjøpe tilbake obligasjonene gjennom inkluderingen av en ny callopsjon i henhold til lånebetingelsene som kan benyttes i perioden mellom 10. og 31. desember. Det ble også foreslått å se bort i fra enkelte lånebetingelser i denne perioden.Prisen ble oppgitt til 115,044 prosent av pålydende pluss påløpte og ubetalte renter.«Good news for Odin Kreditt», tvitret Odin-forvalter Nils Hast da forslaget ble annonsert.Avvist forslagSelskapet fikk imidlertid ikke tilstrekkelig støtte fra obligasjonseierne for forslaget sitt.Ifølge en melding tirsdag stemte mer enn en tredjedel av obligasjonseierne imot, noe som betyr at selskapet – som tidligere varslet - vil lansere en kontantanbud der investorene kan tilby obligasjonene til 114,69 prosent av pålydende pluss påløpte og ubetalte renter.Hast i Odinfondene tror ikke obligasjonseierne – etter å ha forkastet det første alternativet– vil gå med på det andre alternativet heller.- Det kan tenkes at noen aksepterer, men det vil ikke være nok for selskapet som ønsker å bli kvitt de restriksjoner låneavtalen fører med seg, sier han til Hegnar.no.Hast uttalte allerede da fusjonen ble annonsert at han ventet at Point Resources ville kjøpe tilbake obligasjonene.- Det er nok sannsynlig at Eni og Vår Energi ønsker å ta ut vårt obligasjonslån. I så måte er det synd fordi en bra obligasjonsutsteder forsvinner fra markedet, sa han til Hegnar.no.Uvanlig tilfelle«I tilfelle hverken alternativ 1 eller 2 resulterer i at obligasjonene blir fullt innløst, vil selskapet i henhold til lånevilkårene overføre et tilstrekkelig beløp til «avregningskontoen», het det i forslaget fra selskapet.Ved å sette av et kontantbeløp for betjening av gjelden ved forfall, nulles lånet ut på selskapets balanse som da blir fristilt fra noen forpliktelser de i dag har i låneavtalen. Dermed unngås et potensielt teknisk mislighold.Det store spørsmålet er hvor mye penger som må settes av.Låneavtalen sier til forfall, men det kan tenkes at selskapet ønsker å tolke dette som første call-dato, ifølge Hast.Han mener det blir et spørsmål om tolkning av hvilken dato som gjelder.Om det gjelder frem til forfall som er 20. september 2024 eller til den første call-datoen 20. mars 2021.- Forskjellen er betydelig. Jeg kan ikke huske at denne delen av låneavtalen (med «avregningskonto». journ.anm.) har blitt brukt tidligere i det nordiske høyrentemarkedet, sier han.