Ikke alt som er «grønt» er gull

Kjøp av «bærekraftige» fond innebærer ikke nødvendigvis at du vil oppnå høy avkastning eller bidra positivt til miljøet.

(Finansavisen): - Ansvarlig investering, integrert med miljø-, sosiale og forretningsetiske faktorer i investeringsprosesser, er blitt viktigere i de seneste 5-10 årene, slår Partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco Rådgivning fast.- Stadig mer akademisk forskning viser at slike investeringstema også kan ha en positiv effekt på finansiell avkastning og forbedre en investeringsporteføljes risk/reward-karakteristikk.Ikke så grønne likevelFondenes faktiske miljømessige og sosiale profil varierer imidlertid mye fra produkt til produkt, ifølge Jon Sigurdsen, som forvalter DNB Miljøinvest.- Mange selskaper med «grønn» profil bidrar i praksis veldig lite til et bedre miljø, hevder han.- Det er viktig å se på hvilken rolle selskapene har i helheten, ikke bare eksempelvis hvor mye utslipp de selv har i forhold til sin omsetning.Forvalteren mener investorene burde spørre seg hvordan selskapenes produkter påvirker deres kunders utslipp – og ofte også utslippene til deres kunders kunder.- Dersom privatinvestorens målsetning er å bidra til et bedre miljø, vil han oppnå mye mer ved å søke mot investeringer som bidrar gjennom teknologi og alternativ energi, sier han.Virkelige bærekraftsfond- Det er viktig å sette et tydelig skille på de ulike gradene av bærekraftige effekter, tilføyer Kallevig Arnesen.- Her er det nemlig mye «greenwashing», det vil si begrepsforvirring brukt i markedsføringsøyemed.Finansco-partneren rangerer fonds investeringsstrategier etter økende grad av positive miljømessige og sosiale effekter.Først kommer Socially Responsible Investing (SRI), så Environment, Social and Governance-kriterier (ESG), deretter Bærekraftige investeringer og til slutt Impact Investing.- Enda enklere kan det settes en tjukk strek mellom ESG-fond og virkelige bærekraftsfond, oppsummerer Kallevig Arnesen.Mange vanner ut effektenFinansco studerte 1.000 fond som ble markedsført som bærekraftsfond, og fant ut at mange av dem investerte langt utenfor temaet.- Dette vanner ut effekten av det bærekraftige, konstaterer Kallevig Arnesen.- For eksempel fant vi flere «lavkarbonsfond» som viser seg å investere i oljeselskaper, og da hadde i hvert fall jeg som investor følt meg lurt.Rådgiveren foretrekker dem som driver med Impact Investing. Begrepet innebærer et fokus på å løse miljøvennlige og sosiale utfordringer – og at effekten er målbar. Målingen kan for eksempel innebære at man ser på karbonfotsporet som et selskap eller en portefølje etterlater seg.Ikke bare fornybar energi- Det dreier seg ikke bare om fornybar energi, men også slikt som energieffektivisering, grønne bygninger, bærekraftig jordbruk, bærekraftig skogbruk, vann, utdanning, helse og likestilling, fortsetter Kallevig Arnesen.Han forklarer at de ulike løsningene kan brytes ned i ytterligere undersegmenter.For eksempel kan energieffektivisering omfatte energidistribusjon, energilagring, teknologier som forbedrer produkter og tjenester som bruker fornybar energi, og transport.- Dette kan videre brytes ned i ulike type selskaper, for eksempel elbilprodusenter, produsenter av batterier og andre typer energilagring, samt teknologiselskaper som jobber med å forbedre energiforbruket, sier rådgiveren.Liker sjeldne jordarter- Hvilke segmenter har de beste avkastningsutsiktene?- For tiden finner vi spesielt mange gode muligheter innen materialsektoren, eksempelvis underleverandører som muliggjør elektrifisering av transportsektoren, opplyser lederen for aksjefondet DNB Miljøinvest, Jon Sigurdsen.- Det kan dreie seg om lithium, sjeldne jordarter eller lettvektsmaterialer.Forvalteren synes dessuten at oppsiden er særlig høy for utvalgte aksjer innenfor produksjon av ren kraft, energibesparing og bioenergi, samt utstyrsprodusenter for sol- og vindkraft.- Burde man satse på indeksfond eller aktivt forvaltede produkter?- Det er helt klart bedre å gjøre grønne investeringer via et aktivt forvaltet fond, i stedet for gjennom et indeksfond, svarer Sigurdsen.- Det er viktig å velge inn de beste aksjene og ut de mindre interessante, og dette har i vårt tilfelle vist seg å skape betydelig meravkastning.Sigurdsen påpeker at Miljøinvests investeringer prises med betydelig rabatt til MSCIs verdensindeks, til tross for høyere forventet inntjeningsvekst.Kan være en stor andel- Hvor stor andel av en typisk aksjeportefølje burde investeres i grønne selskaper og fond?- Snakker vi om dem som driver med Impact Investing, fond med et reelt bærekraftsfokus, burde en stor andel av de lange pengene plasseres i dette, mener Kallevig Arnesen.Kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea er enig.- Man kan bygge en hel portefølje med bærekraftige investeringer, konstaterer han.- Det viktige er hva kunden ønsker seg i forhold til risiko og avkastning. Spørsmål om man ønsker å prioritere bærekraft er nå med i rådgivningssamtaler med våre privatkunder.Både Steffensen og Kallevig Arnesen påpeker dessuten at bærekraftige investeringer ikke nødvendigvis medfører høyere forvaltningshonorarer eller lavere avkastning, i forhold til et normalt aktivt forvaltet aksjefond.


Les også