Hvorfor har kronen en tendens til å styrke seg i april, for så å svekke seg i mai?

Valutastrateg Magne Østnor utelukker absolutt ikke at aktørene agerer slik hypotesen tilsier, men han kan heller ikke fri seg fra tanken om at forventningene til at det er slik, er det som gjør at det blir slik.

De som følger valutamarkedet tett, vil være kjent med at noen valutapar synes å inneha et visst sesongmønster, slik vi er vant med fra makroøkonomiske nøkkeltall.«Australske dollar sies å svekke seg «hver» mai-måned, USDJPY stiger «vanligvis» i 4. kvartal og kronen, ja den svekker seg vel mot nyttår «hvert eneste år»? heter det fra Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets i morgenrapporten.Der julen kommer i desember hvert år og påskens vandring mellom mars og april skaper hodebry for nettopp sesongjusteringer av størrelser som detaljomsetning og konsumpriser, er det ikke ifølge Østnor like rett frem å avdekke hvorfor valutakurser skal ha et slikt fast, sesongbasert mønster.Først når vi vet hvorfor, kan vi gjøre oss opp en mening om mulighetene for at historien gjentar seg. «Dersom vi ser bakover i tid, kan det helt riktig synes som om kronen har hatt en tendens til å styrke seg i april, for så å svekke seg i mai. Hva er så spesielt med disse to månedene at mønsteret virker å gjenta seg år om annet?» spør Østnor.Jo, det er utbyttesesong på Oslo Børs og det er da de norske statslånene forfaller.«Man antar ofte at en del av bedriftene notert på Oslo Børs kjøper kroner i april for å ha midler til å betale utbytte, og at dette bidrar til en kronestyrking», skriver valutastrategen.Han viser til at utenlandske investorer er store eiere av norske aksjer og statsobligasjoner, med en eierandel på henholdsvis rundt 40 og 60 prosent av utestående.«Utbytte og forfall betyr kontanter på konto, hvilket gir dårlig avkastning. Hypotesen er at deler av disse midlene selges, hvilket kan forklare hvorfor kronen tilsynelatende svekker seg i mai», skriver Østnor. Valutastrategen var gjest på Hegnar TV tirsdag. Se hele sendingen her!Ingen massivt nedsalgDNB Markets' beregninger tyder på at utenlandske investorer vil få om lag 45 milliarder kroner i hende de nærmeste ukene, så beløpene er betydelige. Brorparten av de utenlandske investorene på Oslo Børs og i norske statsobligasjoner er langsiktige eiere. Skulle de hvert år selge kronene de mottar, vil det bidra til å stadig redusere andelen av norske kroner i porteføljen.«Noen gjør det sikkert, men neppe alle hvert år. Ser vi på tallene for utlendingers eierskap på Oslo Børs, så er det bare i tre av de 18 siste årene at denne har falt fra slutten av april og til slutten av mai», skriver Østnor.I norske statsobligasjoner faller utlendingenes beholdning av statsobligasjoner ved forfall, men andelen øker. Dessuten, i løpet av noen måneder og i takt med utvidelser av eksisterende lån, er beholdningen tilbake til utgangspunktet.«Lite tyder derfor på et massivt nedsalg av kroner fra disse aktørene», mener valutastrategen.«Selvoppfyllende profeti»Annen statistikk kan vise oss hva de ulike aktørene handler av norske kroner. Her finner vi ifølge Østnor liten støtte for at kommersielle aktører systematisk kjøper kroner i april hvert år. Det gjør heller ikke finansielle eller spekulative aktører.«Og hverken finansielle eller spekulative aktører selger kroner i mai, slik hypotesen vår legger til grunn. Faktisk så er kanskje det eneste mønsteret som utpeker seg, at kommersielle aktører kjøper kroner i mai, men det passer dårlig med oppfatningen om en kronesvekkelse i denne måneden».Østnor utelukker absolutt ikke at aktørene agerer slik hypotesen over tilsier, men han kan heller ikke fri seg fra tanken om at forventningene til at det er slik, er det som gjør at det blir slik.«At det hele egentlig er en selvoppfyllende profeti».