<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Før du selger alle aksjefondene i resesjonsfrykt

Sjefstrateg om investorers store skrekk.

Publisert 18. aug. 2019 kl. 01.26
Oppdatert 27. aug. 2019 klokken 17.24
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1166 ord

Anbefalt lesning! Helt seriøst altså, fordi dette er et forsøk på å sette krisefrykten i perspektiv.Som investorer er vi ofte litt håpløse og styrt mer av følelser enn vi liker å innrømme. Studier viser at smerten vi opplever ved et tap i finansmarkedene, er dobbelt så stor som gleden vi opplever ved tilsvarende gevinst. Til tross for at aksjemarkedet normalt stiger i tre av fire år, er vi derfor ofte mer preget av frykt for når neste nedtur kommer, enn av beundring over den pengemaskinen aksjemarkedet har vært, og nok vil fortsette å være i fremtiden.Når disse betryggende ordene er sagt, er det en stund siden verdensøkonomien har vært i en mer sårbar situasjon. Politisk uforutsigbarhet, negative renter, svake økonomiske tall og frykt i finansmarkedene. Før eller siden får vi en ny smell, men å nøyaktig tidfeste en nedgangsperiode i aksjer eller i økonomien er umulig.Ordet alle snakker er om nå er resesjon, og dagens tekst handler derfor om hvor vanskelig det er å bruke dette begrepet til noe fornuftig.Danske Bank tror verdensøkonomien vil oppleve lavere, men fortsatt positiv vekst det neste året, og ser begrenset sannsynlighet for resesjon. Sistnevnte tror vi må utløses av at handelskrigen mellom USA og Kina blir maksimert, samt en eventuell hard Brexit.Ukesoppsummering

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs -2,2 | Europa -2,3 | USA -3 | Emerging Markets -2,1
  • Trump varslet delvis utsettelse av varslede nye tollsatser på kinesiske importvarer og indikerte at han ser frem til planlagte forhandlinger i september.
  • Nye rekorder i rentemarkedet – 30-årige statspapirer i USA med under 2 prosent rente
  • Danske Bank forventer fem ytterligere rentekutt fra FED innen april 2020, og tror renten på amerikanske ti-årige statsobligasjoner vil falle til èn prosent innen seks måneder.
  • Negativ BNP-vekst i britisk og tysk økonomi i årets 2. kvartal
  • Svakeste industriproduksjon i Kina siden 2002 vitner om tunge tider i økonomien
  • Optimismen blant amerikanske småbedrifter steg i juli og er på svært høye nivåer
  • Overraskende sterk amerikansk detaljhandelsvekst vitner om fortsatt sterk økonomi
  • Et forvalg i Argentina ga økt frykt for maktskifte og nye problemer for statsfinansene
  • Høyeste norske lønnsvekst på seks år vitner om press i økonomien og på Norges Bank
12 måneder før
  • Oppgang i 11 av 14 perioder
  • Gjennomsnittlig avkastning +11,5 prosent
pågår
  • Oppgang i seks av 14 perioder
  • Gjennomsnittlig avkastning 1929-2009: -4,3 prosent
  • Gjennomsnittlig avkastning 1957-2009: -1,5 prosent
etter resesjonen avsluttes
  • Ett år: oppgang alle perioder unntatt 2001 og før/under 2. verdenskrig
  • Ett år: gjennomsnittlig avkastning +21 prosent
  • Tre år: oppgang i samtlige perioder – gjennomsnitt avkastning +53 prosent
  • Fem år: oppgang i samtlige perioder – gjennomsnitt avkastning +86 prosent
*Den forrige resesjonen i USA begynte i desember 2007, men ble først stadfestet av National Bureau of Economic Research i desember 2008 – ett år senere.*Resesjonen som begynte etter at IT-boblen sprakk startet i mars 2001, men ble stadfestet først i november samme år – tilfeldigvis en måned før resesjonen ble avsluttet.

Resesjon = skrekkenDet vi investorer frykter mest, er at pengene skal falle mye verdi – og at de aldri skal stige igjen. Et lite sannsynlig scenario såfremt vi tror verden vil bestå og vi har en bred fondsportefølje.Aksjemarkedet domineres av bedrifter som leverer varer og tjenester det er såpass stor etterspørsel etter, at de kan tjene penger på virksomheten. Fordi de fleste i tillegg klarer å øke fortjenesten over tid, heves verdien av selskapene og dermed også aksjekursene.Men, tilbake til skrekkbesettelsen. Vi er redd for kriser og krakk, og skremmes av blodrøde overskrifter i avisene (eller i bankenes markedskommentarer), der hver tenkelig risikofaktor dissekeres. Denne støyen bryr de børsnoterte selskapene seg som regel lite om. Det de bryr seg mer om er når neste økonomiske nedtur eller resesjon (periode med veldig svak eller negativ økonomisk vekst) inntreffer, for da vil etterspørsel, fortjeneste og behov for arbeidskraft dempes.Aksjekursene vil ofte falle i forkant av den økonomiske nedturen, fordi investorene aner hva som er i ferd med å skje.Den beste glasskulen vi harÈn indikator har spådd samtlige ni resesjoner i USA siden 1955. Det er ikke handlekurven, men derimot rentekurven, målt som renteforskjellen mellom statsobligasjoner med kort løpetid (3 måneder eller 2 år) og de med lang løpetid (10 år).Mens de korte rentene påvirkes av hva sentralbanken gjør med styringsrenten, har vekst- og inflasjonsforventninger innflytelse på de lange. De røde lampene begynner å blinke når de korte rentene blir høyere enn de lange, fordi dette tolkes som at styringsrenten har blitt så høy at vekstutsiktene frem i tid blir lidende.I dag har rentekurven blitt negativ i blant annet USA, Tyskland og Storbritannia, noe som skaper frykt for at en resesjon står for døren. Selv om historien tilsier at det fra tidspunktet hvor «alarmen utløses» i USA har gått alt fra tre til 24 måneder (i gjennomsnitt 16 måneder) før resesjonen inntreffer, blir dette tall med liten bruksverdi for oss som investorer.Hvorfor?- Fordi vi ikke får vite at økonomien er i resesjon før den snart er over (se under)- Fordi historiske gjennomsnittstall har liten prediktiv verdi for fremtidig utfall- Fordi det er umulig å vite hvordan aksjemarkedet vil reagere på resesjonen (se under)- Fordi psykologien/frykten i finansmarkedene kan utløse en selvoppfyllende profeti ved at investorer, bedrifter og husholdninger reduserer sin investerings/forbruksvilje, som igjen forsterker nedturen, som igjen forsterker frykten osv.Selge aksjer når resesjonsfrykten kommer sigende?I USA har de 14 resesjonene siden 1929 hatt en samlet varighet fra tre år og syv måneder på det lengste (1929-1933), til seks måneder (1980) på det korteste – eller i gjennomsnitt 13 måneder.Aksjemarkedet har tendert til, dog med store variasjoner rundt et gjennomsnitt på seks måneder, å falle i god tid før perioden med negativ økonomisk vekst begynner. Fra toppen før resesjon og ned til bunnpunktet har S&P 500 i gjennomsnitt falt 31 prosent, men med et utfallsrom på mellom null og 86 prosent (1929-1933). Interessant nok har bunnen i aksjemarkedet i gjennomsnitt kommet fem måneder før resesjonen avsluttes.Intuitivt tenker vi at det smarteste vil være å selge før de økonomiske tallene snur, før røkla løper til døren og forsterker nedturen som er på vei? Opplysende statistikk fra det amerikanske aksjemarkedet i perioden 1929 til 2009 viser at det ikke er så enkelt. Selv om vi alltid som nevnt bør ta gjennomsnittstall med en klype salt, illustrerer de uansett utfordringen med å tidfeste kjøp og salg av aksjer. resesjonen inntraff Mens resesjonen Ett, tre og fem år Lett å gå glipp av verdifull avkastningTallene viser at de fleste siste 12 månedene frem til resesjon har gitt positiv avkastning. Men også at utviklingen inn mot og i resesjonsperioden ofte har vært negativ. Likevel også overraskende mange tilfeller av stigende aksjekurser gjennom selve resesjonen, samt at årene etter resesjonen har vært de klart beste.Aksjemarkedet i USA har steget i tre av fire kalenderår siden 1928, og gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på nesten ti prosent.Lærdommen av denne fortellingen må være at vi ikke nødvendigvis skal frykte kriser og nedturer, da det vi taper på å forsøke å tidfeste en nedtur vil kunne overstige det vi tjener på å være ute av markedet i turbulente perioder. Fremfor å la engstelse ta investeringsbeslutninger for oss, bør vi kanskje se på urolige perioder som en pris vi må betale for å ta del av oppturen over tid.Dessuten, å tidfeste når krisen eller resesjonen kommer, er i praksis så vanskelig at selv offisielle statistikkbyråer ikke vet at den har inntruffet før i ettertid*. Ha en fin og nesten bekymringsfri helg!