<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Har betalt 27 % formuesskatt

    Publisert 18. aug. 2019 kl. 09.26
    Oppdatert 27. aug. 2019 klokken 17.23
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 621 ord

    (Finansavisen): Investor Rune Sundvall (73) har betalt 25 millioner kroner i formuesskatt av aksjene i Idex Biometrics, Thin Film Electronics og ­Cxense. I dag er aksjeverdiene kun 94 millioner kroner.Sundvall har vært storaksjonær i fingeravtrykksselskapet Idex Biometrics siden oppstart. I 2010 ble selskapet notert på Oslo Børs til 1,6 kroner, for å få lettere tilgang på kapital.På starten av 2013 sto kursen i 1 krone, før himmelferden startet. Tre år senere ble Idex Biometrics handlet til 10,75 kroner og det var full eufori blant teknologi-investorene. Enorme fremtidsverdier var priset inn, selv om underskuddene var store.Ikke nok med det – han eide også en betydelig aksjepost i Thin Film Electronics, som produserer smarte etiketter ved bruk av trykt elektronikk.Thin Film Electronics eksploderte også på børs og aksjene til Sundvall var priset til 63 millioner kroner i 2016. På topp eide investoren aksjer for til sammen 724 millioner kroner.Straffes av formuesskattenSå begynte en lang og smertefull nedtur for investoren. Siden toppen er Idex Biometrics ned rundt 85 prosent, mens Thin Film Electronics har kollapset 98 prosent.Det gjør at Sundsvalls aksjeposter bare er priset til henholdsvis 91 og 1,9 millioner kroner. Han har også kjøpt aksjer i Cxense, som i dag er verdt 1,4 millioner kroner.- Jeg har betalt rundt 25 millioner kroner i formuesskatt på Thin Film Electronics, Idex Biometrics og Cxense, sier han.Det betyr at investoren har betalt rundt 27 prosent av dagens aksjeverdier i formuesskatt.- Jeg betaler skatt med glede når jeg tjener penger, men synes det er urettferdig å betale formuesskatt når jeg ikke tjener penger. Teknologi-aksjer som jeg investerer i bruker ofte lang tid før det tjener penger og betaler heller ikke utbytte, sier han.Tvinges til nedsalgFor å finansiere formuesskatten er Sundvall blitt tvunget til å selge aksjer.- Jeg har med jevne mellomrom måtte selge meg ned i selskapene jeg eier for å få råd til å betale formuesskatt. Heldigvis har jeg ikke tatt opp lån for å finansiere regningen fra kemnerkontoret, sier han, og legger til:- Når man er storaksjonær i et selskap er det vanskelig å selge seg ned for å betale skatt. Overfor andre aksjonærer sender du ut uheldige signaler. Samme oppfatning er det mange andre storaksjonærer som deler.Sundvall er bekymret for at formuesskatten vil stanse utviklingen av teknologibedrifter i Norge.- Det er mange gründere som har måtte øke lånene på hus og hytter for å betale formuesskatt, og slik kan vi ikke ha det. I fremtiden vil det trolig komme flere teknologibedrifter som vil få en veldig høy prising, samtidig som underskuddene vil være store og utbyttene lik null. Hvordan skal aksjonærene få råd til å betale formuesskatt da, spør investoren retorisk.- Det er helt viltFinansavisen omtalte nylig Ap-leder Jonas Gahr Støres lukrative pensjonsordning. Nåverdien av hans statsrådspensjon er på 7,4 millioner kroner, og den betaler han ingen formuesskatt av.- Jeg har laget min egen pensjonskasse og den må jeg betale formuesskatt av. Det er helt vilt, sier Sundvall.For noen uker tilbake skrev digitaliseringsminister Nikolai Astrup et leserinnlegg i Dagens Næringsliv hvor han påpekte at formuesskatten er skadelig.- Han sitter i en regjering hvor stort sett alle partiene er i mot formuesskatt, men ingen tør å gjøre noe. De påstår at de har gitt skattelettelser, men når du samtidig har endret grunnlaget på eiendom har formuesskatten økt for mange bedriftseiere, selv om prosenten er gått ned, sier investoren.Kritisk til professorerSundvall stiller seg også kritisk til forkjemperne av formuesskatt ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Oslo, og drar følgende tankeeksperiment.- Hvis en professor får 1 million kroner i arbeidsinntekt fra jobben og samlet drar inn 4 millioner kroner gjennom kurs- og rådgivningsvirksomhet, har vedkommende en intellektuell kapital på 3 millioner kroner. Hadde professorene måttet betale formuesskatten av den intellektuelle kapitalen hadde pipen fått en annen lyd, sier han.