10. september i år sendte Finanstilsynet ut forslag om innstramminger i boliglånsforskriften når dagens forskrift løper ut ved nyttår.
Tilsynet vil redusere grensen for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, og i tillegg redusere fleksibilitetskvoten (der bankene kan bruke skjønn og gi lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften) til 5 prosent.
– Kan skape nye ubalanser
Dette fikk Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til å reagere.
– NEF mener at boliglånsforskriften bør videreføres uten større endringer. Finanstilsynets forslag om betydelige innstramninger i blant annet fleksibilitetskvoten vil kunne slå bena under sårbare regionale markeder, og forslaget har potensial til å skape nye ubalanser i et boligmarked som for tiden er velfungerende med god balanse og moderat prisutvikling, sa NEF-direktør Carl O. Geving til Finansavisen i etterkant.
I går gikk høringsfristen for Finanstilsynets forslag ut, og NEF har ikke endret posisjon.
«Vår vurdering er at dagens boliglånsforskrift i det vesentlige virker etter hensikten», skriver NEF i sitt høringssvar.
– Mer vekt på betjeningsevne
Forbundet foreslår å videreføre boliglånsforskriften med dagens regionale profil uten vesentlige endringer, men med ett unntak.
«Det innføres en ny bestemmelse som åpner for at førstegangs låntakere med solid betjeningsevne og beskyttelse mot renteøkning, for eksempel i form av rentebinding på lengre sikt, kan innvilges lån med lavere egenkapitalgrad enn forskriftens hovedregel».
NEF og direktør Geving har lenge ønsket at regjeringen gjorde enda mer for å hjelpe unge i etableringsfasen.
– Det er krevende for unge i etableringsfasen å komme inn i boligmarkedet – og det skal det være. Vi tenker spesielt på virkemidler mot de unge som har fått seg solide jobber og har en høy, fremtidig betjeningsevne, sa han til Hegnar.no i juni i fjor, etter at regjeringen besluttet å videreføre forskriften.
– Forskriften legger for stor vekt på panteverdi, og for lav vekt på betjeningsevne. Panteverdi er usikre verdier som kan endre seg i perioder med sterk vekst, la Geving til.
– Legg det i skuffen
OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj håper også at Finansdepartementet avviser Finanstilsynets forslaget om å stramme inn boliglånsforskriften.
– Legg det i skuffen, sier han i en pressemelding.
Han frykter at forslaget kan bremse boligbyggingen i Norge.
− Leilighetssalget holder seg fortsatt godt oppe over hele Norge. Vi merker imidlertid at markedet er sensitivt i forhold til kjøpernes betalingsevne- og vilje. Forslaget om å stramme inn utlånsreglene vil - dersom det vedtas - påvirke nyboligsalget og dermed også boligbyggingen. Dette skyldes både en generelt høyere terskel for å finansiere ny bolig, men også fordi det skapes usikkerhet rundt verdien av egen bolig, sier Siraj.
Han mener byggebransjen trenger forutsigbare rammevilkår for å kunne opprettholde en jevn byggeaktivitet i tråd med demografisk etterspørsel.
– Målet må være å sikre stabil prisutvikling, både på brukte og nye boliger, sier OBOS-sjefen.
Solgt for 10,5 milliarder
Han kunne samtidig legge frem tall som viser at OBOS-konsernet så langt i år har solgt 2.584 nye boliger, seks prosent flere enn i samme periode i fjor.
Verdien av salget etter årets ni første måneder er 10,46 milliarder kroner, ni prosent mer enn i på samme tid i 2018.
Korrigert for andel i samarbeidsprosjekter er det samlede boligsalget i Norge og Sverige 2.160 boliger for 8,09 milliarder kroner.
OBOS-konsernet hadde ved utgangen av september 2.340 igangsatte boliger (1.817 korrigert for eierandel), mot 1.925 boliger (1.832 korrigert for eierandel) på samme tid i 2018.
Konsernet har 5.440 boliger under produksjon (4.817 boliger korrigert for eierandel).
− Vi ønsker å bruke vår finansielle styrke og markedskunnskap til å øke byggeaktiviteten når andre må bremse, men er avhengige av at rammebetingelsene fra myndighetene er tilstede for at vi skal kunne ta en slik risiko, sier Siraj.
